Lei av å stille klokka to ganger i året?

EU-kommisjonen har lagt fram forslag om å gå vekk fra sommertidsordningen. Dersom forslaget går i gjennom blir det opp til hvert EU-land å bestemme hvilken tidssone man skal ha. Det må Norge også ta stilling til. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen som har ansvar for Justervesenet og dermed Norges bidrag til verdens tid (UTC) har uttalt:

«Det blir spennende å se hva EU til slutt lander på når de nå skal behandle forslaget. Nå skal vi også vurdere det. Uansett vil dette påvirke oss. Norge er avhengig av handel med andre EU-land og det er generelt en fordel for næringslivet at vi har samme tid som nabolandene.»

Sekundet fortsatt det samme
Sommertid eller ikke, sekundet har fortsatt den samme definisjonen fra 1967:

Ett sekund er varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som tilsvarer overgangen mellom de to hyperfin-nivåene i grunntilstanden til cesium 133.

Det er noe å imponere med i heisen, eller når noen påstår at tiden går for fort!*

*Tiden går faktisk fortere i høyden. Tidsskalaen UTC tar utgangspunkt i sekundet målt med en klokke i ro på den roterende geoiden (dvs ved havnivå). En ideell klokke i ro på 1000 meter over havet vil tikke raskere med omtrent ti nanosekunder per døgn sammenlignet med en klokke i ro ved havoverflaten. Dette ble forutsagt av Albert Einstein allerede på begynnelsen av 1900-tallet, men det skulle gå 50 år før man hadde utviklet tilstrekkelig stabile klokker til å kunne måle en slik effekt. Satellittnavigasjonssystemer som GPS og Galileo må ta hensyn til at atomklokkene i satellittene – målt mot klokker i ro på jorden – påvirkes både av høyden på satellittbanen og av hastigheten til satellittene.