Hva mener førsteklassinger om å stille klokka?

På Kjeller skole, en av Justervesenets nærmeste naboer, møtte vi noen barn en mørk høstmorgen. Det nærmet seg normaltid UTC +1, eller vintertid som man kan kalle det, og vi lurte på hva førsteklassinger tenker om å stille klokka.

Barna får vite at jeg jobber på Justervesenet, sammen med sjefen for Norges tid. Det er han som passer på at Norges tid er så nøyaktig som mulig, og som har den aller beste klokka i hele landet. Fire atomklokker, for å være mer presis, i et hvelv inni et bygg delvis under bakken. «Kommer du fra det 99-huset?» spør en gutt, for å være sikker på hvilket bygg det er snakk om. Det kan bekreftes fordi adressen til Justervesenet er Fetveien 99, og bygget er merket med tallet i stort format, godt synlig langs skoleveien.

Å snakke om tid

«Hva er tid?» spør kontaktlærer Marie Bjerke elevene som sitter i sofaen. Filip rekker opp hånda og får svare først. «Det er at man ikke har så god tid» hevder han. Emil, som sitter ved siden av, kommer med neste innspill. «I dag hadde mammaen min dårlig tid» sier han med et lurt smil.

«Det er hvis man må kjappe seg» kommer det fra Amira, og nesten alle barna stemmer i at man har dårlig tid på morgenen. «Men tid kan være at man har god tid også!» kommer det fra en av de andre, som har fått tenkt litt. «.. og minutter er også tid!» sier Tobias.

«Noen ganger går tiden fort og noen ganger går tiden sakte» kommer det fra Alvira når det er hennes tur. «Spesielt fredag, lørdag og søndag går fort, men ikke ukedagene, det synes jeg er rart», fortsetter hun. Likevel er elevene stort sett enig om at tiden går fort på skolen, og det synes kontaktlærer Marie er godt å høre. Førsteklassingene har alle et forhold til tid, og mye å dele fra hverdagen.

Men hvordan stiller vi klokka?

Tid er et fenomen som kan være utfordrende for både store og små. «Men hvor er det man kan se tiden da?» får førsteklassingene lov til å undre seg over.

Her er det mange som kommer med innspill, og iPad og telefon er det åpenbare. Men Amanda har en helt spesiell klokke på håndleddet, nemlig en klassisk, analog klokke som tikker. Hun viser den stolt fram, og Justervesenets utsendte får lov til å holde den for å vise fram til alle sammen mens vi reflekterer over tid og klokker.

«Hvordan stiller man klokken, tror dere?» Amanda har raskt svar på dette, fordi hun kan skru på hjulet som styrer viserne rundt. Men Filip undrer seg over hvem som stiller klokkene på iPad og telefon, og lurer på om det kan være dem som jobber inni det bygget under bakken.

Barna får bekreftet at de analoge klokkene i hjem og skolebygg må skrus på manuelt når klokken skal stilles. Og at tidssjefen jobber med å stille inn klokka, det er ikke helt feil. Selv om han ikke er med på å stille klokkene på nettbrett og telefoner direkte, justerer han Norges klokker og dermed bidrar han også til å stille verdens klokke, altså UTC.

Barnas innstilling til vintertid

Så til det som skal skje på søndag. «Hva synes dere om å stille klokkene da? Det er jeg litt nysgjerrig på!» Elevene får en enkel forklaring, om hvordan klokken skal stilles en time tilbake natt til søndag, så de rekker å gjøre seg opp en mening om det.

«Dumt! Da kommer nok mamma til å si at jeg må sove litt lenger, men jeg vil jo stå opp tidlig!» sier Filip. Sånn sett er han ikke så fornøyd med å stille klokken.

Amanda og Ingrid er på en måte enige med Filip, fordi de synes det er fint å stille klokka av samme grunn. «Det er fint, for da får jeg en time lenger dag» sier Amanda, og «da kan jeg stå opp tidlig, og jeg elsker å stå opp tidlig!» forteller Ingrid.

Emil tenker nok på mammaen sin, i det han kommer med sin mening om å stille klokka: «Hvis det er en skoledag, og klokka stiller seg, det beste som er, er at da får man god tid om morgenen!»

Førsteklassingene synes det både er fint, rart og gøy, når de snakker om å stille klokka. Men aller helst skulle det vært på en lørdag, for da hadde man fått en time lenger til å spise godteri. Mon tro hva tidssjefen tenker om det?