Skip to main content
Din side Meny

Ord og begreper

Hva betyr egentlig måleusikkerhet? Og hva ligger bak ord som sporbarhet, metrologi og målekvalitet?

I Justervesenet jobber vi hver dag for at målinger i Norge skal være pålitelige og kunne spores tilbake til internasjonale standarder. Her finner du våre forklaringer på mange av begrepene som brukes innen måleteknikk.
Dette er ikke offisielle definisjoner slik de er beskrevet i ISO‑standarder.

Akkreditering er en offisiell godkjenning/anerkjennelse som viser at en virksomhet har kompetanse til å gjøre bestemte oppgaver etter fastsatte krav. Kravene står i lover, forskrifter eller standarder.
Akkreditering gjøres av et akkrediteringsorgan, som Norsk Akkreditering.

Justervesenet er akkreditert for å utføre samsvarsvurderinger som teknisk kontrollorgan for følgende måleinstrumenter (direktiver og moduler for samsvarsvurdering i parentes):

• Automatiske vekter (MID, moduler B, D, F, G)
• Gjennomstrømningsmålere for væsker (MID, moduler B, D, F, G)
• Elektrisitetsmålere (MID, moduler B, D, F)
• Flerdimensjonsmålere (MID, moduler B, D, F)
• Ikke-automatiske vekter (NAWID, moduler B, D, F, G)
• Vannmålere (MID, moduler B, D, F)
• Varmemålere (MID, moduler B, D, F)

Avvik er forskjellen mellom en målt verdi og den korrekte verdien. I måleteknikk brukes begrepet om resultater som ikke stemmer med en referanseverdi eller med krav i regelverk, standarder, kontrakter eller kvalitetssystemer.

Avvik beregnes som:

Avvik = målt verdi − korrekt verdi

Den korrekte verdien fastsettes vanligvis ved bruk av referanseutstyr korrigert for alle kjente feil og påvirkninger.

Det internasjonale måletekniske instituttet, som er etablert av Meterkonvensjonen, der medlemslandene samarbeider om spørsmål knyttet til måleteknikk og normaler, spesielt utvikling av SI-systemet. BIPM holder til i Sevres utenfor Paris.

Definisjonen på ’en bruker’ innenfor målinger vil i praksis si en person eller en bedrift registrert i enhetsregisteret (‘juridisk person’) som er ansvarlig for og som eier eller disponerer måleinstrumentet, og som ellers er ansvarlig for at målingen blir foretatt.

CE-merket er produsentens erklæring om at et produkt oppfyller kravene i relevant EU/EØS-regelverk. Merket brukes på mange ulike produktgrupper, ikke bare måleinstrumenter.

For måleinstrumenter som omfattes av måleinstrumentdirektivet (MID) eller direktivet om ikke-automatiske vekter (NAWID), skal CE-merket brukes sammen med M-merket. Sammen viser disse merkene at instrumentet har gjennomgått nødvendig samsvarsvurdering og kan omsettes i EU og EØS.

Dekningsfaktor (k-faktor) er et tall som brukes til å beregne måleusikkerheten. Faktoren bestemmer hvor stort intervallet rundt måleresultatet skal være, og dermed hvor stor sannsynlighet det er for at den sanne verdien ligger innenfor intervallet.

Ved k = 1 er sannsynligheten omtrent 68 %, og ved k = 2 er sannsynligheten omtrent 95 %, forutsatt at måleresultatet er normalfordelt.

Dekningsintervallet er området rundt et måleresultat som den sanne verdien forventes å ligge innenfor.
Intervallet oppgis som måleresultat ± måleusikkerhet, og skal alltid knyttes til en oppgitt dekningssannsynlighet, for eksempel 95 %.

Konfidensintervall brukes ofte som et synonym for dekningsintervall.

Dekningssannsynlighet er sannsynligheten for at den sanne verdien ligger innenfor dekningsintervallet.
For eksempel betyr en dekningssannsynlighet på 95 % at det er 95 % sannsynlig at den sanne verdien ligger innenfor det oppgitte intervallet.

Kan også kalles konfidensnivå eller konfidens.

NAWID er EU-direktiv 2014/31/EU om harmonisering av medlemsstatenes lovgivning om tilgjengeliggjøring på markedet av ikke-automatiske vekter. Direktivet er implementert i Norge og stiller krav til ikke-automatiske vekter ved salg for at de skal kunne omsettes i EU/EØS, og under bruk. NAWID spesifiserer også hvordan det skal verifiseres at de ikke-automatiske vektene tilfredsstiller kravene (samsvarsvurdering).

Et e-merke kan påføres ferdigpakninger for å bekrefte at produsenten (forpakker) har et system som sikrer at mengden vare i ferdigpakningen er i samsvar med det som er angitt utenpå. Kravene til systemet er angitt i e-merke-direktivet, som er tatt inn i forskrift om krav til nettoinnhold i ferdigpakninger. En e-merket ferdigpakning skal kunne omsettes fritt i EU/EØS. Det er frivillig å påføre e-merket.

Et europeisk forskningsprogram for måleteknikk, delvis finansiert av 28 deltakende europeiske land og EU. Programmet forvaltes av EURAMET. Her koordineres forskningsprosjekter innen grunnleggende og anvendt måleteknikk.

Samarbeidsorganisasjon for nasjonale måletekniske laboratorier i Europa. Er etablert som en ideell stiftelse under tysk lovgivning. Se mer på deres offisielle side.

Definisjonen på en ferdigpakning er: Kombinasjonen av en vare og emballasjen, når den er pakket uten at kjøperen er til stede, har en verdi som er fastsatt på forhånd, og som ikke kan endres uten at forpakningen enten blir åpnet eller gjennomgår en synlig forandring. Et eksempel på dette kan være en pakke med 400 g kjøttdeig.

Førstegangsgodkjenning er et vedtak som bekrefter at et bestemt måleinstrument oppfyller kravene i regelverket og kan selges eller tas i bruk.
Førstegangsgodkjenning gjelder det enkelte instrumentet, ikke instrumenttypen. Den bygger normalt på at instrumenttypen allerede er typegodkjent. Vedtaket fattes av Justervesenet, men kan være basert på undersøkelser og dokumentasjon utført av andre.
Kort forklart:
Typegodkjenning gjelder modellen. Førstegangsgodkjenning gjelder det enkelte instrumentet.

Førstegangsverifikasjon er den delen av en EU/EØS-samsvarsvurdering der et teknisk kontrollorgan kontrollerer og tester hvert enkelt måleinstrument for å bekrefte at det er i samsvar med den godkjente typen og kravene i regelverket.
Førstegangsverifikasjon gjennomføres etter typeprøving (modul B) og danner sammen med typeprøvingen grunnlag for produsentens EU-samsvarserklæring.
Kort forklart:
Førstegangsgodkjenning er den nasjonale ordningen. Førstegangsverifikasjon (modul F) er den tilsvarende kontrollen etter EU/EØS-regelverket.

Tidligere brukt begrep om Justervesenets vedtak som bekreftet at et måleinstrument kunne brukes.
Begrepet brukes ikke lenger på samme måte. I dag er det brukeren som har ansvar for at måleinstrumentet til enhver tid oppfyller kravene i regelverket.

Innregulering er justering av et måleinstrument for å få det til å vise riktig verdi. Justeringen kan gjøres mekanisk, elektrisk eller ved hjelp av programvare. Kalles også retting eller regulering.

Innregulering må ikke forveksles med kalibrering. En kalibrering er en sammenligning mot en kjent referanse for å fastslå hvor nøyaktig instrumentet måler, mens innregulering er en justering av instrumentet.

Instrumentspesifikke forskrifter inneholder tekniske krav og andre regler for bestemte typer måleinstrumenter eller målemetoder. Et eksempel er forskrift om krav til taksametre.

Interkomparering er en sammenlikning av målinger som utføres ved forskjellige laboratorier. Det skjer vanligvis ved at et instrument, en normal, et referansemateriale eller like deler av et prøvemateriale, som sirkuleres til de deltakende laboratoriene, som må måle og rapportere egne resultater. Deretter får alle laboratoriene vite referanseverdiene slik at de ser avviket i egne resultater. Omtales også som sammenliknende laboratorieprøving (SLP).

Standard utarbeidet av den Internasjonale Standardiseringsorganisasjonen (ISO).

Mange forbinder Justervesenet med at de tenker at noe skal justeres. Dette er et tidligere brukt begrep som nå er erstattet av begrepene kontroll og verifikasjon.

En kalibrering er en sammenligning av et måleinstrument med en kjent referanse for å fastslå hvor nøyaktig instrumentet måler. Referansen er ofte en nasjonal normal eller en annen sporbar referanse.

Et kalibreringsintervall er perioden mellom to kalibreringer av et måleinstrument. Intervallet angir hvor ofte instrumentet skal eller bør kalibreres.

Lovregulert måling er måling som det stilles krav til i regelverket. I Norge omfatter dette målinger som er regulert av lov om målenheter, måling og normaltid og tilhørende forskrifter. Legal metrologi og lovregulert måling er to begreper for det samme.

Lov om måleenheter, måling og normaltid er loven som regulerer krav til måleinstrumenter, målinger og måleresultater i Norge. Loven gir også grunnlag for tilsyn og for å fastsette mer detaljerte krav i forskrifter. Loven tredde i kraft 1. januar 2008 og erstattet den tidligere lov om mål og vekt fra 1946.

Markedstilsyn er myndighetenes kontroll av produkter som selges eller gjøres tilgjengelige på markedet. For Justervesenet gjelder dette måleinstrumenter.
Formålet er å kontrollere at måleinstrumentene oppfyller kravene i regelverket, beskytte brukere og forbrukere og bidra til rettferdig konkurranse. Markedstilsynet retter seg mot produsenter, importører og leverandører av måleinstrumenter.
Markedstilsyn må ikke forveksles med tilsyn under bruk, som kontrollerer om et måleinstrument fortsatt oppfyller kravene etter at det er tatt i bruk.

M-merket er en merking som viser at et måleinstrument oppfyller kravene i EUs måletekniske regelverk. Merket brukes sammen med CE-merket og viser at instrumentet har gjennomgått nødvendig samsvarsvurdering før det kan selges eller tas i bruk i EU/EØS.

Meterkonvensjonen er en internasjonal avtale som ble undertegnet i Paris 20. mai 1875. Avtalen la grunnlaget for et felles internasjonalt system for måleenheter, slik at målinger kan være pålitelige og sammenlignbare på tvers av land. Norge har vært med siden starten og er representert gjennom Justervesenet.

Metrologi er vitenskapen om måling. På norsk brukes også begrepene måleteknikk og målevitenskap.
Metrologi omfatter blant annet måleenheter, målemetoder, måleusikkerhet og sporbarhet til nasjonale og internasjonale referanser.
Metrologi må ikke forveksles med meteorologi, som er læren om vær og atmosfæren.

MID er EUs regelverk for bestemte typer måleinstrumenter. Direktivet stiller krav til instrumentenes egenskaper og beskriver hvordan det skal dokumenteres at kravene er oppfylt før instrumentene kan selges i EU og EØS. Dette gjøres gjennom en samsvarsvurdering.
Norge har innført direktivet i sitt regelverk. Landene i EU og EØS kan selv velge om en instrumenttype som omfattes av MID skal reguleres nasjonalt. Dersom det stilles krav til instrumenttypen, skal kravene i MID brukes.

Målekvalitet beskriver hvor godt et målesystem eller måleinstrument utfører målinger. Målekvaliteten påvirkes blant annet av nøyaktighet, måleusikkerhet, stabilitet og andre egenskaper som har betydning for at måleresultatene er pålitelige.

Et måleresultat er verdien som tilordnes en målestørrelse etter en måling. Måleresultatet oppgis med en tallverdi og en måleenhet. Siden alle målinger er usikre, bør måleresultatet også oppgis sammen med måleusikkerheten.
Eksempel: 10,0 kg ± 0,1 kg.

Måleusikkerhet beskriver hvor stor usikkerhet det er knyttet til et måleresultat, og man prøver å finne ut av hvor mye den rapporterte måleverdien avviker fra den sanne måleverdien.

Måleusikkerheten angis som et intervall rundt måleresultatet, der den sanne verdien forventes å ligge. Vanligvis oppgis måleusikkerheten slik at det er omtrent 95 % sannsynlig at den sanne verdien ligger innenfor måleresultat ± måleusikkerhet.
Resultatet kan påvirkes av blant annet måleinstrumentet, målemetoden, omgivelsene og personen som utfører målingen.

Se egen side for mer informasjon.

En naturkonstant er en fast verdi i naturen som alltid er den samme, uansett hvor eller når du måler den. Den beskriver grunnleggende egenskaper ved universet. Eksempler på dette kan være lyshastigheten, ladningen til et elektron eller Plancks konstant.

En nominell verdi er den verdien et måleinstrument eller en referanse er merket med eller oppgitt til å ha. Den nominelle verdien er ofte en avrundet verdi og kan derfor være litt forskjellig fra den faktiske verdien.
Eksempel: Et 1 kg-lodd har nominell verdi 1 kg, mens den faktiske verdien kan være 1,0018 kg.

En normal, også kalt målenormal, er en referanse som brukes for å sikre at målinger blir riktige og sammenlignbare. Normalen kan være en gjenstand, et måleinstrument, et referansemateriale eller et målesystem med kjente verdier.
Eksempler på normaler er cesium-atomur, lodd, multimeter og fikspunkt.
En nasjonal normal er en normal som ved en nasjonal beslutning er anerkjent som referanse for normaler i et land, for den aktuelle målestørrelsen.
En internasjonal normal er normalene som tidligere var anerkjent internasjonalt som felles referanse. Etter omdefineringen av SI-enhetene i 2019 finnes det ikke lenger internasjonale normaler i denne betydningen.

Nøkkelinterkomparering er valgt ut av en fagkomité under Meterkonvensjonen, for å teste kompetansen til nasjonale laboratorier på de mest sentrale måleområdene og målemetodene innen et fagfelt. (Engelsk betegnelse: «Key comparison»).

OIML er en global samarbeidsorganisasjon innen lovregulert måling. Se www.oiml.org for mer informasjon.

Plombering av måleinstrument benyttes i dag som et samlebegrep på innretninger eller teknikker som benyttes for å gjøre det vanskelig eller umulig å endre egenskaper som kan påvirke måleegenskapene til et måleinstrument, uten at det foreligger et synlig bevis på at et slikt inngrep har funnet sted. Noen kan også bruke begrepet forsegling.

Her kan du lese mer.

En primærnormal er utpekt eller bredt anerkjent for å ha den høyeste måletekniske kvalitet og har en verdi som aksepteres uten at det må refereres til andre normaler for samme måleenhet. En sekundærnormal er en normal som har fått sin verdi ved sammenligning mot en primærnormal. Kalles også hovednormal og arbeidsnormal.

Realisering av en SI-enhet er å gjøre definisjonen av en måleenhet om til noe som kan brukes i praktiske målinger.

SI-enhetene er definert ved hjelp av naturkonstanter. Ved å bruke målemetoder og eksperimenter kan disse definisjonene omsettes til praktiske referanser som brukes i målinger.

Eksempel: Meter er definert ved lyshastigheten. Ved hjelp av blant annet lasermålinger kan definisjonen brukes til å måle lengder i praksis.

Repeterbarhet er graden av samsvar mellom gjentatte målinger av samme størrelse utført under mest mulig like betingelser: samme metode, samme måleutstyr, samme operatør og innenfor en kort tidsperiode.

Repeterbarhet tallfestes ofte ved hjelp av standardavviket for en serie gjentatte målinger. Jo mindre standardavviket er, desto bedre er repeterbarheten.

Reproduserbarhet beskriver hvor godt gjentatte målinger stemmer overens når målingen utføres under ulike betingelser. Forskjellene kan for eksempel være at målingene utføres av ulike personer, med forskjellig måleutstyr, på ulike steder eller til ulike tidspunkt.

Reproduserbarhet brukes for å vurdere hvor godt et måleresultat kan gjenskapes når måleforholdene varierer. Reproduserbarheten kan tallfestes ved hjelp av statistiske mål, for eksempel standardavvik.

En EU-samsvarserklæring er et dokument der produsenten erklærer at et måleinstrument oppfyller kravene i EU/EØS-regelverket.

Erklæringen kan utstedes når den nødvendige samsvarsvurderingen er gjennomført. Den er produsentens bekreftelse på at instrumentet oppfyller kravene i regelverket og kan selges i EU og EØS.

Det kreves ikke EU-samsvarserklæring ved nasjonal samsvarsvurdering.

En nasjonal samsvarsvurdering er en vurdering av om et måleinstrument oppfyller kravene i norsk regelverk.
Samsvarsvurderingen gjennomføres av Justervesenet eller en annen nasjonal myndighet, og består normalt av:
• typegodkjenning av instrumenttypen
• førstegangsgodkjenning av hvert enkelt instrument
Nasjonal samsvarsvurdering brukes i dag bare for enkelte måleinstrumenter som ikke omfattes av måleinstrumentdirektivet (MID) eller direktivet om ikke-automatiske vekter (NAWID).
Det utstedes nasjonal samsvarsvurdering for følgende måleinstrumenter:
• Automatisk instrument for veiing av kjøretøy i bevegelse og måling av aksellast (OIML R 134 legges til grunn)
• Lengdemål som måler nivået i tanker (OIML R 85 legges til grunn)
• Måletanker

En samsvarsvurdering etter EØS-avtalen er en vurdering av om et måleinstrument oppfyller kravene i EU/EØS-regelverket.
Samsvarsvurderingen utføres av et teknisk kontrollorgan (TKO), for eksempel Justervesenet, og består av én eller flere moduler. Hvilke moduler som brukes, avhenger av instrumenttypen og produsentens valg.
Et vanlig eksempel er:
• Modul B: Typeprøving
• Modul F: Førstegangsverifikasjon
Når samsvarsvurderingen er gjennomført, kan produsenten utstede en EU-samsvarserklæring, og måleinstrumentet kan selges i hele EU og EØS.
Eksempel: En vannmåler eller elektrisitetsmåler som omfattes av MID, kan gjennomgå typeprøving (modul B) og førstegangsverifikasjon (modul F) før produsenten utsteder EU-samsvarserklæringen.

SI-enheter er måleenheter i det internasjonale målesystemet for fysiske størrelser (SI-systemet). Deles i grunnenheter og avledede enheter.
Grunnenhet:
Enhet i SI-systemet som er akseptert å være funksjonelt uavhengig av andre enheter, det vil si at enheten ikke kan defineres kun ved hjelp av andre grunnenheter.
Avledet enhet:
Enhet i SI-systemet som kan defineres som en funksjon av grunnenheter.

Det internasjonalt aksepterte systemet for måleenheter. Se Justervesenets nettside om SI-systemet.

Sporbarhet innen måling betyr muligheten for å forfølge eller spore forløpet av en gjennomført aktivitet, altså sammenligninger av målinger opp mot kjente referanser. Se videre her på Justervesenets nettside.

Standarder er dokumenter som angir vedtatte regler, retningslinjer eller kjennetegn for hvordan et produkt bør utarbeides og produseres, eller hvordan en tjeneste eller arbeidsprosess bør utføres.
Standarden beskriver en slags «oppskrift» eller norm ved å fastsette for eksempel dimensjoner, materialer, kvaliteter, prøvingsmetoder, funksjons- og sikkerhetskrav, systemer, prosesser og terminologi. Eksempler på organer som jobber med standardisering er OIML og ISO.

Standardavvik for måleverdier er mål for spredningen av verdiene i et datasett. Hvis tallene ligger nær gjennomsnittet er standardavviket lite, det motsatte hvis tallene er mer spredt.

Et teknisk kontrollorgan er et organ utpekt til å foreta samsvarsvurderinger i henhold til lover og regler. Justervesenet er utpekt som TKO for en del instrumenttyper som omfattes av måleinstrumentdirektivet og for direktivet for ikke-automatiske vekter. TKO kalles «notified body» på engelsk. Her kan du lese mer om Justervesenets arbeid som TKO.

Tilsyn er Justervesenets arbeid for å sikre at kravene i det måletekniske regelverket blir fulgt. Tilsyn kan omfatte kontroll av måleinstrumenter i bruk, markedstilsyn, veiledning og oppfølging ved brudd på regelverket. Se mer her.

En typegodkjenning er en vurdering av om en type måleinstrument oppfyller kravene i det nasjonale regelverket.

Vurderingen gjennomføres normalt på ett eksemplar av instrumenttypen og kan omfatte testing under ulike forhold, som temperatur, fuktighet og vibrasjoner. Når kravene er oppfylt, utstedes et typegodkjenningssertifikat.

Typegodkjenning gjelder en instrumenttype eller modell, ikke hvert enkelt instrument.

En typeprøving er en vurdering av om den tekniske konstruksjonen til en type måleinstrument oppfyller kravene i EU/EØS-regelverket.

Vurderingen gjennomføres av et teknisk kontrollorgan som undersøker instrumentets konstruksjon og dokumentasjon. Når kravene er oppfylt, utstedes et typeprøvingssertifikat. Typeprøving er modul B i samsvarsvurderingen etter måleinstrumentdirektivet (MID) og direktivet om ikke-automatiske vekter (NAWID).

Typeprøving er EU/EØS-ordningens tilsvar til nasjonal typegodkjenning.

Et typeprøvingssertifikat er et dokument som bekrefter at en type måleinstrument oppfyller kravene til typeprøving (modul B) etter EU/EØS-regelverket. Sertifikatet utstedes av et teknisk kontrollorgan etter at instrumentets konstruksjon og dokumentasjon er vurdert.

UTC er den internasjonale referansen for tid som brukes over hele verden. Nasjonale tidssoner, som norsk normaltid, er definert som et bestemt antall timer foran eller bak UTC. Se mer på våre sider.

WELMEC er en europeisk samarbeidsorganisasjon for myndigheter og andre aktører innen lovregulert måling. Organisasjonen bidrar til en felles forståelse og praktisering av måleteknisk regelverk i Europa.

Økonomisk oppgjør ved målinger er situasjoner der resultatet av en måling brukes som grunnlag for betaling eller prisberegning.

Eksempler er veiing av varer, måling av drivstoff, måling av strømforbruk eller beregning av taxipris. Justervesenet fører tilsyn for å sikre at slike målinger er riktige og pålitelige.