Hvor mange meter gavebånd er målt opp de siste 150 årene?

I 1875 ble Meterkonvensjonen signert av Norges mann på saken, Ole Jacob Broch. Sammen med 16 andre land skulle Norge jobbe for et felles målesystem for hele verden. 

Stemningen var nok god inne på Pavillon de Breteuil i Sèvres, en forstad til Paris, den 20. mai for hundre og femti år siden. En gruppe menn, for det var dessverre nesten bare menn som holdt seg med brune dokumentmapper og viktige verv på den tiden, tok hverandre i hendene med forventningsfulle smil under bartene. Kanskje klappet de hverandre på skuldrene og ønsket lykke til, før de dro hver til sitt og sine respektive hjemland. Meterkonvensjonen hadde sett dagens lys. 

Metriske måleenheter 

Ole Jacob Broch kunne nok ikke vente med å komme tilbake til Norge og starte arbeidet. Han var engasjert i ideen om metriske måleenheter og at verden burde forholde seg til et felles målesystem. Broch var politiker og vitenskapsmann, og han skulle fire år etter signeringen av Meterkonvensjonen bli direktør for BIPM, byrået for mål og vekt i Paris, hvor hovedoppgaven ble å framstille nasjonale prototyper for Meter og Kilogram.

Ideen om et felles målesystem var, og er, god. Ved å bruke de samme måleenhetene, realisert med anerkjente metoder, kan man se måleresultater i forskning, industri og handel gjennom de samme brillene. Det letter samarbeid på tvers av landegrenser og gir grunnlag for å kunne forstå hverandre – og ikke minst verden – bedre.  

SI-systemet

Det må sies å ha vært vellykket. Det metriske systemet banet vei for det vi i dag kaller SI-systemet, som kom på plass i 1960. System International d’Unités. Eller det internasjonale enhetssystemet, om du vil. For de som ikke går rundt og tenker på SI-systemet hele tiden, (vi i Justervesenet erkjenner at de finnes), vil nok mange likevel kjenne igjen hovedenhetene: 

• Meter for lengde 

• Kilogrammet for masse 

• Sekund for tid 

• Ampere for elektrisk strøm 

• Candela for lysstyrke 

• Kelvin for temperatur 

• Mol for stoffmengde 

Målinger for alle – til all tid 

I 2019 var SI-systemet gjennom en revisjon som fikk verdens målefysikere til å ta på seg partyhattene. Fra 20. mai 2019 var alle måleenhetene koblet til naturkonstanter. Den siste på lista, prototypen til kilogrammet, var fra da av ikke lenger definisjonen på et kilogram. Enheten Kilogram ble knyttet til Plancks konstant. 

Fordelen med naturkonstanter er nettopp det at de ikke endrer seg. En prototype som kiloloddet kan mistes i gulvet, og dermed endres både massen og definisjonen. Hvis man går inn for det kan man sikkert miste Plancks konstant i gulvet også, men den endrer seg ikke.  

Eller ta enheten Meter, som siden 1983 har brukt lyshastigheten som et grunnlag for sin definisjon: Én meter er den strekningen lyset tilbakelegger i tomt rom på 1/299 792 458 sekund. Hverken mer eller mindre. Og sekundet bruker egenskaper ved Cesium 133-atomet som basis for sin definisjon. Og så videre. Vi har nå et system hvor det kun er teknologien som setter begrensninger for hvordan enhetene kan realiseres. Naturkonstantene er universelle. Hvis mennesker bosetter seg på Mars, så fungerer SI-systemet like godt der også. 

Det er jo noe fint over det at på tvers av kulturelle, religiøse og ideologiske forskjeller har verden klart å bli enige om et felles enhetssystem. I dagens geopolitiske klima er det godt å lene seg mot tanken på at verden faktisk har klart å samles om noe. Kanskje det er en tanke vi trenger mer enn noen gang? 

Verdien av tillit 

I Norge bekymrer vi oss stort sett ikke for å bli lurt i handel der et måleresultat ligger til grunn. Enten det er kjøttdeigen og melken vi la i handlekurven, drivstoffet vi fylte på bilen, strømmåleren i huset vårt, eller drosjeturen vi tok, så er sjansen stor for at vi stoler på at vi fikk det vi betalte for.  

Vi stoler på at måleresultatene som ligger til grunn for den medisinske behandlingen vi får har god kvalitet. Og vi tar for gitt at produsenten av bilen vi kjører går god for at delene den består av er nøyaktig tilpasset det de skal gjøre. Vi trenger nøyaktige målinger, og det kommer ikke til å gå av moten. Vi trenger dem på alle samfunnsområder. Uten milli-, mikro- og nanopresisjon vil samfunnet stoppe opp. 

Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som både har nasjonal og internasjonal tillit. Dette skjer ikke i et vakuum, men blant annet i et godt etablert samarbeid med andre lands nasjonale metrologiinstitutter. Her må man bevise sin kompetanse og måleevne overfor hverandre for å være med i det gode selskapet. Avtalen kalles «Mutual Recognition Arrangement». Deltagelse i forskningsprosjekter i samarbeid med andre lands metrologiinstitutter gir også økt kompetanse og en god grunnsikring for sporbare måleresultater. 

Vi skal være veldig glade for å leve i et samfunn der vi har såpass høy tillit til målinger, hverandre og myndighetene. Det sparer oss for mange unødige kostnader, ressurser og bekymringer. Å tallfeste verdien av tillit er ingen enkel sak. Skal vi rett og slett bare si at den er uvurderlig? 

Dette skulle’n Broch ha sett 

Den røde tråden er tillit til målinger. Hvis vi trekker denne tråden (eller gavebåndet om du vil), tilbake til Meterkonvensjonens start, ville vi nøstet oss gjennom store måleteknologiske gjennombrudd. Og dersom Broch hadde vært til stede i dag og fått innblikk i de siste 150 årene med utvikling innenfor måleteknikk, ville han kanskje klappet på den brune dokumentmappa si og skjenket seg en julegløgg.

Hurra for Meterkonvensjonen – og et ønske om en god jul og et riktig målt nytt år!