Hvilke referanser vi benytter som utgangspunkt for lengdemåling har endret seg mye gjennom historien. Fra kroppsdeler som underarm, fot og tommel, til materielle normaler og nyere teknologi som lysbølgelengden fra en kryptonlampe. Et kjent eksempel på en eldre definisjon, er lengden til farao Tutankhamons underarm, som trolig ble brukt som en lokal måleenhet i Egypt. Denne måleenheten var kanskje passe lang til mange praktiske formål, men definisjonen var langt fra universell og heller ikke særlig presis.
Målet ble å finne en definisjon som kunne knyttes til noe stabilt, uforanderlig og tilgjengelig for alle. Etter hvert ble jordens størrelse brukt som grunnlag for å definere én meter, det ble universelt for oss på jorda. I dag er meteren forankret i noe mer fundamentalt: lysets hastighet i vakuum, som er en naturkonstant.
Justervesenet realiserer lengdeenheten meter ved hjelp av frekvensstabiliserte lasere. Vi bruker en helium-neon-laser (HeNe) med bølgelengde 633 nanometer. Laseren stabiliseres ved å låse den fast til spesifikke absorpsjonslinjer i jod-damp, som fungerer som stabile referanser for frekvesnen til lyset. Når frekvensen er kjent kan man regne ut bølgelengden ved formelen λ = c/f.
Absorbsjonslinjene er sporbare til enheten for frekvens (hertz) og tid (sekund), som er svært presist definert i SI-systemet. På denne måten kan vi oversette en stabil frekvens til en nøyaktig lengde – en metode som følger én av anbefalingene i en vitenskapelig artikkel “Mise en Pratique for the definition of the metre (2019)” fra BIPM, Det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris.
Lengdemåling brukes til blant annet:
Justervesenet tilbyr kalibreringstjenester, måleteknisk rådgivning og utvikling av nye metoder for både norske og internasjonale aktører som krever høy nøyaktighet og dokumentert sporbarhet.
Sider: