– Målinger handler om tillit. Produsenter, leverandører og eiere av hurtigladere skal være trygge på at energien måles riktig, sier Lars Holhjem, fagleder og teknisk ansvarlig i Justervesenet. – Dermed vil forbrukere også føle seg ivaretatt når de lader elbilen.

Fra tidkrevende tester til svar på minutter

Tidligere har testing av hurtigladestasjoner vært både tidkrevende og lite fleksibelt. Mange tester var best egnet for laboratorier, ikke for faktiske forhold ute på ladestasjonen.

Med den nye løsningen er situasjonen annerledes. Justervesenet bruker nå en mobil batterisimulator som fungerer som en elbil, bare at energien konverteres til varme og batteriet aldri blir fullt. Spenning, strøm og energi kan kontrolleres, i motsetning til ved testing på en bil. Sammen med en kalibrert referansemåler gir dette raske og presise svar på om ladestasjonen måler riktig.

– Dette gjør det mulig å teste ladestasjoner slik de faktisk brukes, ikke bare under ideelle forhold. Det gir mye mer pålitelige resultater for både eiere og brukere, sier Holhjem.

Bedre for hele elbilbransjen

Tjenesten er særlig relevant for produsenter, eiere, driftere og operatører av hurtigladestasjoner. De får dokumentert kvalitet, bedre funksjon i praksis og færre reklamasjoner. Tester brukes også til dokumentasjon på samsvar med krav i regelverk. Samtidig får elbilistene økt trygghet for at målingene av energien er korrekt.

Justervesenet opptrer som en uavhengig og nøytral tredjepart, med faglig tyngde og lang erfaring innen måleteknikk. Resultatene presenteres i rapporter som kan brukes både internt og overfor myndigheter og kunder.

Fakta om testutstyret

Justervesenet bruker referansemåleren EMOB 500 og den mobile batterisimulatoren MBS 500 til testing av DC-hurtigladestasjoner. Utstyret kobles til ladestasjonen som en vanlig elbil via CCS2-plugg. Referansemåleren er kalibrert av Justervesenet og måler strøm, spenning og energi levert fra ladestasjonen til batterisimulatoren.

Foreløpige spesifikasjoner:

• Opptil 1000 volt og 500 ampere
• Test ved 800 volt og 400 ampere tar under ett minutt
• Full test med flere målepunkter gjennomført på under ti minutter

Justervesenet tilbyr testing med nasjonal dekning og har også mulighet til å bistå i Norden.

Det demonstreres bruk og ytterligere detaljer om testingen ved Nordic EV Summit – møt oss der!

For spørsmål og kontakt, se her. 

Se våre tjenester her.

Les artikkel: Krav til ladestasjoner i Norge – Justervesenet

The post Kan man stole på at hurtigladere leverer riktig mengde energi? appeared first on Justervesenet.

The post Forsinkelse på meldinger via Altinn appeared first on Justervesenet.

Du blir en del av avdelingen Nasjonalt laboratorium som består av 36 medarbeidere som jobber med avansert måleteknikk. Vi er ansvarlige for nasjonale referanser for SI-systemet, gjennomfører forskningsprosjekter, og tilbyr tjenester som kalibrering, sertifisering, kurs og konsulentoppdrag.

Les mer om stillingen her

Søknadsfrist 29. april.

The post Målefysiker på jakt etter jobb? appeared first on Justervesenet.

Kvifor har me sommartid?

Sommartid er den perioden av året der klokkene blir stilte ein time fram samanlikna med resten av året. Sommartid vart opphavleg innført i ei rekkje land i Europa under første verdskrigen, der formålet var å utnytta dagslyset betre i den perioden av døgnet ein normalt er vaken. Éin lys time ekstra om kvelden ville mellom anna spare energi til oppvarming og belysning.

Justervesenet bidreg til verdstida

Hos Justervesenet på Kjeller ligg tidslaboratoriet med atomklokkene som bidreg til den felles tida i verda (UTC). UTC blir berekna av «hovudtidssentralen» ved det Internasjonale byrået for mål og vekt i Paris på bakgrunn av data frå ca. 500 atomklokker rundt om på kloden.

Ved å delta i det globale samarbeidet sørgjer Justervesenet for at me har tilgang til påliteleg og sporbar tid.

The post Søndag 29. mars kjem sommartida! appeared first on Justervesenet.

Når Justervesenet gjennomfører tilsyn, er formålet primært å avdekke avvik fra regelverket. En tilsynsrapport fra Justervesenet vil derfor ikke alltid være egnet som dokumentasjon på at et måleinstrument oppfyller alle kravene som følger av MR-forordningen. Tilsynet er risikobasert, og det finnes ikke faste kontrollintervaller slik MR‑forordningen krever.

For å dokumentere at et måleredskap som er omfattet av krav faktisk overholder disse, og at kalibreringsfrekvensen følges, vil en kalibrering eller en bruksverifikasjon (in‑service verification) være bedre egnet. En slik løsning gjør det mulig å etablere faste kontrollintervaller som samtidig sikrer at måleresultatene oppfyller kravene i MR‑forordningen.

Mer informasjon om kravene finnes i Miljødirektoratets veileder Krav til måleutstyr.

Dersom man velger å løse kravet i MR-forordningen ved hjelp av en bruksverifikasjon, står brukerne fritt til å velge om de vil benytte Justervesenets seksjon for felttjenester, eller et annet akkreditert kontrollorgan innenfor EU/EØS.

Se våre tjenester her. 

Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker mer informasjon.

The post Til brukere av måleutstyr som er omfattet av MR-forordningen appeared first on Justervesenet.

• Mellombels forskrift om krav til vegesystem og automatiske vekter til bruk ved landing av fisk
• Forskrift om krav til vegesystem og automatiske vekter til bruk ved landing av fisk 

Eit automatisk vegesystem består av ein eller fleire vekter og andre komponentar som er nødvendige for å sikra at all fisk som blir landa blir veid, og at nødvendige data blir lagra og overførte automatisk. Med automatisk siktar ein til at prosessen skjer utan innblanding frå ein operatør.

Forskrifta i første kulepunkt over gjeld ved landing av pelagisk fisk, og trer i kraft 1. januar 2027.

Den andre forskrifta gjeld ved landing av kvit fisk, og trer i kraft 1. januar 2028.

Me viser elles til pressemelding frå Nærings- og fiskeridepartementet 3. februar 2026

The post Nye forskrifter om krav til vekter og vegesystem ved fiskemottak appeared first on Justervesenet.

Fysiker, optisk måleteknikk – vikariat

Måleingeniør, Fluid og Masse

Søknadsfrist for begge stillingene er 15. februar.

The post Ledige stillinger appeared first on Justervesenet.

Høringsuttalelser sendes Justervesenet på e-post til postmottak@justervesenet.no eller via Altinn.

Også andre enn de som er omfattet av høringslisten kan gi høringsuttalelse.

Høringsdokumenter

Forskrift om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere

Høringsbrev

Høringsnotat

Høringsliste

Høringsfristen er 1. mai 2026.

The post Høring – forslag til endringer i forskrift om krav til elektrisitetsmålere appeared first on Justervesenet.

Slike opplevelser skaper frustrasjon. Men det finnes et regelverk som skal ivareta innhold i ferdigpakkede varer, og Justervesenet fører tilsyn med dette.

Hvorfor er regelverket for ferdigpakninger viktig?

Matvarer som pakkes uten at du som kjøper er til stede, med en mengde som ikke kan endres uten å åpne pakken, regnes som ferdigpakninger. Dette gjelder om lag 75 % av alle matvarer i butikk: alt fra mel og kornprodukter til kjøtt, meierivarer og plantebaserte alternativer.

For at du som forbruker skal få det du betaler for, finnes det et regelverk som setter klare krav til nettoinnhold i slike pakninger.

Tre regler gjelder for alle ferdigpakkede varer

Regelverket er laget for å sikre at det i snitt gir forbrukeren det som er lovet, og at mengden er innenfor det som er tillatt. Når Justervesenet gjør tilsyn sjekkes tre krav:

1. Gjennomsnittsmengden i et parti skal være minst lik det som står på pakningen.

Det betyr at dersom noen pakker har mindre innhold enn oppgitt, må andre være overfylt for at gjennomsnittet skal bli riktig.

2. Maks 2,5 % av enhetene kan ha et negativt avvik som er større enn det som står i tabellen i forskriften.
3. Ingen enkeltpakning kan ha mer enn dobbelt så stort negativt avvik som den tillatte grensen.

Med eksempelvis en ferdigpakning på 3 desiliter, betyr det at du i praksis kan oppleve å få så lite som 2,82 desiliter – lovlig.

Fant 38 avvik ved tilsyn i 2025

Justervesenet fører tilsyn med ferdigpakkeprodusenter i hele landet.

I 2025 ble det testet til sammen 206 produkttyper med tanke på krav til nettoinnhold i ferdigpakninger. Andelen avvik som medførte reaksjon var cirka 14 %. «Funnene viser at vi fortsatt må bruke ressurser på denne typen tilsyn,» forteller Nils Magnar Thomassen, avdelingsdirektør for tilsyn i Justervesenet.

«Det er også viktig å påpeke at det er virksomheten selv som har ansvaret for å oppfylle gjeldende krav, og der hvor bedriften oppdager avvik har de plikt til å rette dette,» sier Thomassen.

Hva kan man gjøre som forbruker?

Du skal ikke oppleve systematiske mangler eller innhold som er langt under toleransegrensene.

Dersom du mener noe er galt bør du først og fremst ta kontakt med produsenten selv, men du kan også sende tips til postmottak@justervesenet.no, merket «Tips ferdigpakninger». Ta gjerne med enkel dokumentasjon, som bilde av innhold og merking og hvor mye som mangler.

Justervesenets tilsyn prioriteres basert på risikovurderinger og helhetsinntrykk. Tips fra forbrukere kan bidra til at en produsent følges opp, men det er ikke slik at enkelttips automatisk fører til tilsyn.

The post For lite innhold i matvarene: dette gjør Justervesenet appeared first on Justervesenet.

Eksempler på sektorer som har høye krav til nøyaktig tid er telekom, finans, kraftforsyning og samferdsel. Innen finans er presis tid avgjørende for transaksjoner og betalingssystemer. I kraftsektoren er presis tidssynkronisering viktig for blant annet kontrollsystemer og lokalisering av feil.

Globale satellittsignaler kan forstyrres, noe som gjør den digitale infrastrukturen sårbar. Derfor foreslår Justervesenet og Nkom etablering av en nasjonal infrastruktur for distribusjon av nøyaktig tid.

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Digitalisering- og forvaltningsdepartementet har Justervesenet og NKOM utredet behovet og mulige løsninger.

Rapporten kan leses i sin helhet her.

Innspill til rapporten kan sendes til postmottak@justervesenet.no og firmapost@nkom.no

Frist: 30.januar

The post Utredning: etablering av en nasjonal infrastruktur for tid appeared first on Justervesenet.