I det daglige tenker vi på temperatur som en sammenligning, og det holder ofte bare å vite om «denne er passe varm» eller «dette er for kaldt». Sånn sett er også kroppen vår et termometer. Men i fysikken er temperatur et mål på energien til atomene og molekylene i et stoff. Jo større energi bestanddelene har, jo høyere temperatur.

Vi måler ikke temperaturen direkte, men hvordan temperaturen påvirker andre fysiske størrelser, som for eksempel elektrisk motstand, og lengde- og volumutvidelsen av faste stoffer, væsker og gasser. Slik finner vi det som kalles termodynamisk temperatur.

Celsius var først på banen

For de aller fleste, er det mest naturlig å snakke om termodynamisk temperatur i grader Celsius. Det startet med at noen rett og slett bare måtte «bestemme» hvilket tall vi skulle sette på en temperatur, og det var svenske Anders Celsius, i 1742.

Se for deg at han holdt fingeren i vannet i det det frøs til is, og så sa han «Dette skal være 100 °!». Slik tok han utgangspunkt i vannets fysiske egenskaper og laget en skala, fra vannets kokepunkt på 0 grader til frysepunktet på 100 grader. Senere ble denne snudd slik at 0 °C tilsvarer frysepunktet og 100 °C kokepunktet.

Så kom Lord Kelvin

Celsiusskalaen er praktisk i hverdagen, men fysikerne trengte også en litt mer avansert skala når de skulle jobbe, der nullpunktet tilsvarte den laveste mulige temperaturen i universet. Dette førte til Kelvinskalaen, introdusert av Lord Kelvin på 1800-tallet.

Kelvinskalaen starter med 0 K på det vi kaller det absolutte nullpunktet, som er den laveste temperaturen som fysisk er mulig. Det tilsvarer –273,15 °C, hvor bevegelsen i atomer og molekyler. Herfra tilsvarer 1 °C = 1 °K.

I mange år ble Kelvin definert ut fra vannets trippelpunkt. Der eksisterer vann som både is, væske og damp samtidig, og man vet at temperaturen ligger på 0,01 °C, eller 273,16 °K.

I 2018 ble definisjonen enda mer spesifikk, da den ble knyttet til Boltzmanns konstant som kobler sammen energi og temperatur. Konseptet er at en konstant ikke endrer seg, uansett hvor man er i naturen. Det gjør definisjonen uavhengig av fysiske eksperimenter som vannets trippelpunkt. Selv om trippelpunktet til vann ikke lenger definerer Kelvin, brukes det fortsatt i kalibrering: det gir en veldig stabil referanse.

Et konstant spørsmål

Hvordan skal vi bruke denne skalaen i praksis? Definisjonen på Kelvin er vanskelig å realisere direkte i laboratoriet, derfor brukes den praktiske temperaturskalaen ITS90 (International Temperature Scale of 1990) som er basert på en rekke fikspunkter.

Fikspunkter er faseoverganger til rene stoffer, altså temperaturen der et rent stoff enten fryser, smelter eller er i trippelpunkt. Vi vet nøyaktig hvilken temperatur prosessen skjer på, den er svært stabil og derfor godt egnet som referanse.

Eksempler på ti av de fikspunktene i ITS90 som realiseres hos Justervesenet:

• Frysepunkt for tinn: 231,928 °C
• Frysepunkt for aluminium: 660,323 °C

Vi bruker disse fikspunktlene til å kalibrere våre referansetermometre. Referansetermometere i sin tur blir brukt til å kalibrere andre termometre som trenger nøyaktige målinger, for eksempel for akkrediterte laboratorier. Kort fortalt handler en kalibrering om å sammenligne et måleinstrument med en kjent referanse for å vurdere nøyaktigheten og usikkerheten til det ukjente instrumentet.

Hvorfor dette arbeidet er viktig

Temperaturmålinger er ikke bare for deg som vil sikre deg sommertemperaturene. Det er viktig i både helse, mattrygghet, handel, forskning og industri. For å ha tillit til temperaturmålingene, bør det være sporbarhet til det mest nøyaktige nivået.

«Når et termometer er sporbart kalibrert, kan man følge målingen tilbake gjennom alle ledd, helt opp til internasjonale målenormaler. Man kan se på det som en stamtavle opp til det mest nøyaktige nivået av måleenheten,» sier Karsten Opel, senioringeniør i Justervesenet.

Slik kan du stole på at termometre viser riktig temperatur, og så får man bare krysse fingrene for at forventningene til temperatur innfris i sommer.

The post Slik passer Justervesenet på sommertemperaturen appeared first on Justervesenet.

«Gjennom denne infrastrukturen kan vi nå dele svært nøyaktige tidsreferanser direkte over fiber, uavhengig av satellitter», sier Harald Hauglin i Justervesenet. «Det vil også være med å styrke beredskapen.»

Les videre i nyhetssaken til Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

Festet bilde er fra NORDUnet. Her kan du også se grafikk fra NORDUnet, video nederst i saken.

The post Nå teller hvert nanosekund appeared first on Justervesenet.

Jarle Gran, prosjektkoordinator fra Justervesenet, seier mellom anna dette: Vi er veldig stolte over resultata i prosjektet, og er glade for interessa for å ta i bruk teknologien vår. Tilgangen på metrologiske standardar i rommet er nemleg svært begrensa.

Sensorane har oppnådd ein presisjon og stabilitet som hittil ikkje har vore mogleg. Forskinga har redusert måleusikkerheita til så lite som 10 delar per million (PPM).

Det betyr at ein kan måle optisk effekt veldig nøyaktig i verdsrommet, noko som har krevd mykje ressursar på grunn av avstanden. Tidlegare måtte ein kalibrere før oppskyting, men med den nye teknologien kan vi kalibrere utstyret på satellitten når han blir drifta.

Les meir om prosjektet her

The post Sjølvkalibrerande fotodiodar nyttige for oppdrag i verdsrommet appeared first on Justervesenet.

Justervesenet er stolte over å være forskningsorganisasjon og over å kunne være med på Forskningsdagene i år igjen. Vi åpner dørene og vil dele vårt engasjement med morgendagens forskere: Fysikk- og andre realfagsklasser fra videregående skoler på Romerike er invitert til en lærerik dag hos oss på Kjeller.

Hva er årets tema?

Tillit er årets tema for Forskningsdagene.

I Justervesenet jobber vi med tillit på en helt konkret måte: Vi sørger for at målinger er sammenlignbare og så nøyaktige som mulig. Det gjelder alt fra hvor fort noen kjører, til riktig dosering av medisiner, klimamålinger og matvarer du kjøper. I forskningsprosjekter er vi blant annet med på å utvikle grunnlaget for best mulig målinger, nye metoder og måleinstrumenter.

Program (halv dag)

• Introduksjon til Justervesenet og vårt samfunnsoppdrag
• Innsikt i forskningsprosjekter
• Praktiske aktiviteter der elevene får teste og utforske selv
• Omvisning i laboratorier og møte med forskere

Vi legger vekt på å vise hvordan fysikk og realfag brukes til å bygge tillit.

Praktisk info

Sted: Justervesenet, Fetveien 99, Kjeller

Foreløpige datoer er:

• tirsdag 22. september
• onsdag 23. september

Det er også mulig å ønske datoer i perioden 16.–25. september.

Opplegget passer best for elever med fysikk eller andre realfag. Skolen må selv stå for reise. Vi har noen parkeringsplasser her, for de som kjører.

Mer informasjon om påmelding kommer etter sommeren. 
Allerede nå kan dere melde interesse ved å sende oss en e-post. Da holder vi dere oppdatert når påmeldingen åpner.

The post Forskningsdagene 2026 hos Justervesenet appeared first on Justervesenet.

For å forvalte fiskeressursane rett, må vi vite kor mykje fisk som faktisk blir landa. Desse tala er grunnlaget for kvotar, kontroll og rettferdig fordeling.

Nytt regelverk for betre kontroll

I den samanheng, er det no vedteke nytt regelverk for vekter og vegesystem ved fiskemottak. Regelverket gjeld automatisk veging, brukt til  landing av fisk. For pelagisk fisk trer krava i kraft 1. januar 2027, og for kvit fisk frå 1. januar 2028. Målet er at all fisk som blir landa skal vegast korrekt, automatisk og ha sporbarheit.

Eit automatisk vegesystem består av éi eller fleire vekter og tilhøyrande komponentar som sørgjer for at all fisk blir vegen, og at nødvendige data blir lagra og overførte automatisk. Kort forklart betyr det at vekta gjer jobben sjølv, utan at ein operatør kan gripa inn i sjølve målinga. Det reduserer risikoen for feil, både utilsikta og medvitne.

Rolla til Justervesenet

I fiskerinæringa har Justervesenet ei viktig rolle, mellom anna med ansvaret for å føre tilsyn med desse målingane og vegesystema. Tilsynet Justervesenet fører er risikobasert. Fiskerinæringa blir rekna som høgrisiko mellom anna på grunn av store verdiar og høg omsetning. Tips og etterretning kan òg utløysa tilsyn, og Justervesenet samarbeider tett med mellom anna Fiskeridirektoratet og Sildesalslaget.

Under eit tilsyn blir det mellom anna kontrollert om

• vektene har gyldig samsvarsvurdering
• plomberingar er intakte
• målingane held seg innanfor tillaten målefeil

Justervesenet bidreg òg med kompetanse i etterforsking og rettssaker, og forsking og utvikling som skal betre verktøy til havs, ved landing, regelverk og fiskehelse.

Så kva har eigentleg skjedd med makrellen?

Svaret er samansett. Klima, biologi og forvaltning speler alle inn. Men éin ting er sikkert. Utan nøyaktige målingar veit vi rett og slett ikkje nok. Dei nye krava til veging ved fiskemottak, og fortsett tilsynsarbeid, er viktige steg for å sikra at det blir nok fisk til alle.

Les meir i NRK-saka. 

The post Kva har skjedd med makrellen? appeared first on Justervesenet.

The post Høring – forslag til endringer i finansiering av tilsyn appeared first on Justervesenet.

Pålitelige målinger gir politikere og myndigheter det faktagrunnlaget de trenger for å håndtere komplekse utfordringer. Enten det gjelder matsikkerhet, klimautslipp, energibruk eller rettferdig handel, er nøyaktige og sammenlignbare data avgjørende. 

Justervesenet har en sentral rolle i å sikre dette i Norge gjennom tilsyn og sporbare målinger på høyeste nøyaktighetsnivå.  

Fra målinger til tiltak 

Betydningen av gode målinger blir særlig tydelig i krisesituasjoner og i arbeidet med langsiktige samfunnsutfordringer: 

• Under pandemier er pålitelige målinger avgjørende for testing, utvikling av medisiner og vurdering av risiko. 

• Nøyaktig tid er kritisk i for eksempel kraftforsyning, navigasjon og finanstransaksjoner.

• I miljøarbeid er sammenlignbare målinger av forurensning og klimagasser nødvendige for å følge utviklingen over tid og utforme effektive tiltak. 

• I matsektoren bidrar nøyaktige målinger til trygg mat og til å dokumentere kvalitet og innhold. 

Tillit gjennom samarbeid 

Metrologi – vitenskapen om måling – bygger på internasjonalt samarbeid. Gjennom felles forskningsprosjekter, standarder og regelverk blir målinger sammenlignbare på tvers av landegrenser. Dette er avgjørende for både handel, innovasjon og politikkutforming. 

– Tillit til målinger er ikke noe som oppstår av seg selv. Den bygges over tid gjennom samarbeid  med høy faglig kvalitet. Justervesenet er en del av dette globale fellesskapet, sier Geir Samuelsen. 

The post Målinger bygger tillit i samfunnet og legger grunnlag for gode beslutninger appeared first on Justervesenet.

Forskrifta kan du lesa på lovdata.no

The post Forskrift om krav til internkontrollsystem er oppdatert appeared first on Justervesenet.

– Målinger handler om tillit. Produsenter, leverandører og eiere av hurtigladere skal være trygge på at energien måles riktig, sier Lars Holhjem, fagleder og teknisk ansvarlig i Justervesenet. – Dermed vil forbrukere også føle seg ivaretatt når de lader elbilen.

Fra tidkrevende tester til svar på minutter

Tidligere har testing av hurtigladestasjoner vært både tidkrevende og lite fleksibelt. Mange tester var best egnet for laboratorier, ikke for faktiske forhold ute på ladestasjonen.

Med den nye løsningen er situasjonen annerledes. Justervesenet bruker nå en mobil batterisimulator som fungerer som en elbil, bare at energien konverteres til varme og batteriet aldri blir fullt. Spenning, strøm og energi kan kontrolleres, i motsetning til ved testing på en bil. Sammen med en kalibrert referansemåler gir dette raske og presise svar på om ladestasjonen måler riktig.

– Dette gjør det mulig å teste ladestasjoner slik de faktisk brukes, ikke bare under ideelle forhold. Det gir mye mer pålitelige resultater for både eiere og brukere, sier Holhjem.

Bedre for hele elbilbransjen

Tjenesten er særlig relevant for produsenter, eiere, driftere og operatører av hurtigladestasjoner. De får dokumentert kvalitet, bedre funksjon i praksis og færre reklamasjoner. Tester brukes også til dokumentasjon på samsvar med krav i regelverk. Samtidig får elbilistene økt trygghet for at målingene av energien er korrekt.

Justervesenet opptrer som en uavhengig og nøytral tredjepart, med faglig tyngde og lang erfaring innen måleteknikk. Resultatene presenteres i rapporter som kan brukes både internt og overfor myndigheter og kunder.

Fakta om testutstyret

Justervesenet bruker referansemåleren EMOB 500 og den mobile batterisimulatoren MBS 500 til testing av DC-hurtigladestasjoner. Utstyret kobles til ladestasjonen som en vanlig elbil via CCS2-plugg. Referansemåleren er kalibrert av Justervesenet og måler strøm, spenning og energi levert fra ladestasjonen til batterisimulatoren.

Foreløpige spesifikasjoner:

• Opptil 1000 volt og 500 ampere
• Test ved 800 volt og 400 ampere tar under ett minutt
• Full test med flere målepunkter gjennomført på under ti minutter

Justervesenet tilbyr testing med nasjonal dekning og har også mulighet til å bistå i Norden.

Det demonstreres bruk og ytterligere detaljer om testingen ved Nordic EV Summit – møt oss der!

For spørsmål og kontakt, se her. 

Se våre tjenester her.

Les artikkel: Krav til ladestasjoner i Norge – Justervesenet

The post Kan man stole på at hurtigladere leverer riktig mengde energi? appeared first on Justervesenet.

The post Forsinkelse på meldinger via Altinn appeared first on Justervesenet.