Presis tid er en forutsetning for flere av samfunnets systemer og infrastrukturer, ikke bare kraftnettet.  5G-nett, navigasjon, luftfart og jernbane er bare noen eksempler på tjenester som er avhengige av nøyaktig tidssynkronisering.

Mange slike systemer henter tid fra satellittsystemer som GPS og Galileo. Satellittene har svært presise atomklokker, og tidssignalene fra disse er fritt tilgjengelige for mottakere på bakken, men samtidig er satellittsignalene sårbare. Tilgangen kan bli utsatt for forstyrrelser som jamming eller spoofing.

Å finne løsningene

For å forstå konsekvensene av slike hendelser og utvikle mer robuste løsninger er Justervesenet med på å arrangere Jammetest for sjette år på rad, i godt selskap med andre store virksomheter og myndigheter. Arrangementet er verdens største åpne, utendørs arena for testing av hvordan tidssystemer og andre kritiske funksjoner påvirkes av forstyrrelser.

Justervesenet bidrar med kompetanse innen tid og frekvens, generering av tidssignaler og referanser, og gjennomføring av kontrollerte spoofing-angrep som en del av testene.

Viktigheten av tid blir synligere

Gjennom Jammetest får fagmiljøer, myndigheter og næringsliv kunnskap om hvordan samfunnet kan opprettholde pålitelig tilgang til tid og satellittsignaler og møte utfordringene som kan komme. Les mer på den offisielle nettsiden. 

The post Derfor deltar Justervesenet på Jammetest appeared first on Justervesenet.

Gir tillit til produktet og bidrar til godt omdømme  

– Når kundene kjøper en flaske sider, skal de kunne stole på at den inneholder den mengden som er oppgitt på emballasjen. Samtidig bidrar tydelige regler til like konkurransevilkår for produsentene, sier overingeniør Solveig Mo, i Justervesenet.   

Som tilsynsmyndighet på området kontrollerer Justervesenet at ferdigpakkede produkter oppfyller kravene. Tilsynet er en viktig del av arbeidet med å sikre at både forbrukere og produsenter kan ha tillit til målingene som ligger til grunn for handelen.   

– Gode rutiner i produksjon og håndtering av avvik er med på å løfte virksomhetenes kvalitet. Det kan også være tidsbesparende, i tillegg til at kvalitet bidrar til et godt omdømme. Målet er derfor å gjøre regelverket lettere å forstå, og med det bidra til at produsentene kan bruke tiden på det de kan best: å lage gode produkter, sier Solveig.   

Aktuelt både for oppstartsbedrifter og etablerte produksjoner   

Solveig mener webinaret er relevant for alle i bransjen:  

– Deltakerne får en innføring i hvilke krav som gjelder for ferdigpakkede produkter, hvordan de kan etablere gode kontrollrutiner og hva Justervesenet ser etter ved tilsyn. Vi mener dialog og samarbeid er den beste veien å gå for å skape tillit til målinger. Derfor ønsker vi så mange som mulig på webinaret vårt.  

Tilsyn med siderprodusenter   

Justervesenet vil prioritere tilsyn med siderprodusenter i tiden framover. Ved et tilsyn kan det blant annet bli kontrollert:   

• rutiner/internkontroll og dokumentasjon   

• måleutstyr som benyttes i produksjonen   

• om produktenes nettoinnhold samsvarer med merkingen   

Virksomheter anbefales derfor å gå gjennom egne rutiner, kontrollere at måleutstyret er egnet, samt sikre at nødvendig dokumentasjon er tilgjengelig.   

– Vi tror både små og store produsenter vil ha nytte av webinaret vårt 18. november. Da blir man godt rustet for tilsyn, samt det aller viktigste: En produksjon med riktige målinger!  

Temaer på webinaret 

• Om Justervesenets tilsyn. 

• Krav til riktig nettoinnhold i ferdigpakninger. 

• Kontroll og dokumentasjon av produksjonen. 

• Bruk av egnet måleutstyr.   

• ℮-merking og hva som kreves for å benytte denne.   

• Hvordan virksomheter kan forberede seg til et tilsynsbesøk.   

• Håndtering av avvik.  

 Det blir også anledning til å stille spørsmål til fagpersoner fra Justervesenet.   

Når, hvor og påmelding til webinaret  

Webinaret  er gratis, varer i to timer og gjennomføres digitalt på Teams.   

Når: 18. november kl 0900 – 1100

Hvor: Teams

Påmelding: Her melder du deg på seminaret

Aktuell informasjon: 

• Forskrift om krav til nettoinnhold i ferdigpakninger   

• JV-VEI-03 Veiledning til krav om nettoinnhold i ferdigpakninger   

• Justervesenet.no   

Spørsmål? Kontakt Justervesenet på postmottak@justervesenet.no  

The post Justervesenet inviterer til webinar for siderprodusenter appeared first on Justervesenet.

Frist: 22. september

The post Fagseminar om målinger i prosess- og storindustrien appeared first on Justervesenet.

Møt oss på Forskingsdagane

Forskingsdagane blir arrangerte over heile landet, 16. – 27. september 2026, og Justervesenet ønskjer alle velkommen til å bli med på aktivitetane våre.

Vi er med på tre arrangement under årets forskingsfestival:

• Forskingstorg i Lillestrøm for elevar på 5. til 7. trinn. Her får barna møta forskarar og utforska naturvitskap gjennom praktiske aktivitetar.
• Workshop for elevar i vidaregåande skule som tek fysikk 1 eller fysikk 2. Deltakarane får prøva seg på oppgåver og sjå korleis målingar blir brukte i forsking og teknologi (fulltegnet)
• Researcher’s Night, der publikum kan møta forskarar og få innblikk i aktuelle forskingsprosjekt og samfunnsutfordringar.

The post Forskingsdagane 2026 – program appeared first on Justervesenet.

I det daglige tenker vi på temperatur som en sammenligning, og det holder ofte bare å vite om «denne er passe varm» eller «dette er for kaldt». Sånn sett er også kroppen vår et termometer. Men i fysikken er temperatur et mål på energien til atomene og molekylene i et stoff. Jo større energi bestanddelene har, jo høyere temperatur.

Vi måler ikke temperaturen direkte, men hvordan temperaturen påvirker andre fysiske størrelser, som for eksempel elektrisk motstand, og lengde- og volumutvidelsen av faste stoffer, væsker og gasser. Slik finner vi det som kalles termodynamisk temperatur.

Celsius var først på banen

For de aller fleste, er det mest naturlig å snakke om termodynamisk temperatur i grader Celsius. Det startet med at noen rett og slett bare måtte «bestemme» hvilket tall vi skulle sette på en temperatur, og det var svenske Anders Celsius, i 1742.

Se for deg at han holdt fingeren i vannet i det det frøs til is, og så sa han «Dette skal være 100 °!». Slik tok han utgangspunkt i vannets fysiske egenskaper og laget en skala, fra vannets kokepunkt på 0 grader til frysepunktet på 100 grader. Senere ble denne snudd slik at 0 °C tilsvarer frysepunktet og 100 °C kokepunktet.

Så kom Lord Kelvin

Celsiusskalaen er praktisk i hverdagen, men fysikerne trengte også en litt mer avansert skala når de skulle jobbe, der nullpunktet tilsvarte den laveste mulige temperaturen i universet. Dette førte til Kelvinskalaen, introdusert av Lord Kelvin på 1800-tallet.

Kelvinskalaen starter med 0 K på det vi kaller det absolutte nullpunktet, som er den laveste temperaturen som fysisk er mulig. Det tilsvarer –273,15 °C, hvor bevegelsen i atomer og molekyler stopper helt. Herfra tilsvarer 1 °C = 1 °K.

I mange år ble Kelvin definert ut fra vannets trippelpunkt. Der eksisterer vann som både is, væske og damp samtidig, og man vet at temperaturen ligger på 0,01 °C, eller 273,16 °K.

I 2018 ble definisjonen enda mer spesifikk, da den ble knyttet til Boltzmanns konstant som kobler sammen energi og temperatur. Konseptet er at en konstant ikke endrer seg, uansett hvor man er i naturen. Det gjør definisjonen uavhengig av fysiske eksperimenter som vannets trippelpunkt. Selv om trippelpunktet til vann ikke lenger definerer Kelvin, brukes det fortsatt i kalibrering: det gir en veldig stabil referanse.

Et konstant spørsmål

Hvordan skal vi bruke denne skalaen i praksis? Definisjonen på Kelvin er vanskelig å realisere direkte i laboratoriet, derfor brukes den praktiske temperaturskalaen ITS90 (International Temperature Scale of 1990) som er basert på en rekke fikspunkter.

Fikspunkter er faseoverganger til rene stoffer, altså temperaturen der et rent stoff enten fryser, smelter eller er i trippelpunkt. Vi vet nøyaktig hvilken temperatur prosessen skjer på, den er svært stabil og derfor godt egnet som referanse.

Eksempler på noen av de fikspunktene i ITS90 som realiseres hos Justervesenet:

• Frysepunkt for tinn: 231,928 °C
• Frysepunkt for aluminium: 660,323 °C

Vi bruker disse fikspunktene til å kalibrere våre referansetermometre. Referansetermometere i sin tur blir brukt til å kalibrere andre termometre som trenger nøyaktige målinger, for eksempel for akkrediterte laboratorier. Kort fortalt handler en kalibrering om å sammenligne et måleinstrument med en kjent referanse for å vurdere nøyaktigheten og usikkerheten til det ukjente instrumentet.

Hvorfor dette arbeidet er viktig

Temperaturmålinger er ikke bare for deg som vil sikre deg sommertemperaturene. Det er viktig i både helse, mattrygghet, handel, forskning og industri. For å ha tillit til temperaturmålingene, bør det være sporbarhet til det mest nøyaktige nivået.

«Når et termometer er sporbart kalibrert, kan man følge målingen tilbake gjennom alle ledd, helt opp til internasjonale målenormaler. Man kan se på det som en stamtavle opp til det mest nøyaktige nivået av måleenheten,» sier Karsten Opel, senioringeniør i Justervesenet.

Slik kan du stole på at termometre viser riktig temperatur, og så får man bare krysse fingrene for at forventningene til temperatur innfris i sommer.

The post Slik passer Justervesenet på sommertemperaturen appeared first on Justervesenet.

«Gjennom denne infrastrukturen kan vi nå dele svært nøyaktige tidsreferanser direkte over fiber, uavhengig av satellitter», sier Harald Hauglin i Justervesenet. «Det vil også være med å styrke beredskapen.»

Les videre i nyhetssaken til Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

Festet bilde er fra NORDUnet. Her kan du også se grafikk fra NORDUnet, video nederst i saken.

The post Nå teller hvert nanosekund appeared first on Justervesenet.

Jarle Gran, prosjektkoordinator fra Justervesenet, seier mellom anna dette: Vi er veldig stolte over resultata i prosjektet, og er glade for interessa for å ta i bruk teknologien vår. Tilgangen på metrologiske standardar i rommet er nemleg svært begrensa.

Sensorane har oppnådd ein presisjon og stabilitet som hittil ikkje har vore mogleg. Forskinga har redusert måleusikkerheita til så lite som 10 delar per million (PPM).

Det betyr at ein kan måle optisk effekt veldig nøyaktig i verdsrommet, noko som har krevd mykje ressursar på grunn av avstanden. Tidlegare måtte ein kalibrere før oppskyting, men med den nye teknologien kan vi kalibrere utstyret på satellitten når han blir drifta.

Les meir om prosjektet her

The post Sjølvkalibrerande fotodiodar nyttige for oppdrag i verdsrommet appeared first on Justervesenet.

Justervesenet er stolte over å være forskningsorganisasjon og over å kunne være med på Forskningsdagene i år igjen. Vi åpner dørene og vil dele vårt engasjement med morgendagens forskere: Fysikk- og andre realfagsklasser fra videregående skoler på Romerike er invitert til en lærerik dag hos oss på Kjeller.

Hva er årets tema?

Tillit er årets tema for Forskningsdagene.

I Justervesenet jobber vi med tillit på en helt konkret måte: Vi sørger for at målinger er sammenlignbare og så nøyaktige som mulig. Det gjelder alt fra hvor fort noen kjører, til riktig dosering av medisiner, klimamålinger og matvarer du kjøper. I forskningsprosjekter er vi blant annet med på å utvikle grunnlaget for best mulig målinger, nye metoder og måleinstrumenter.

Program (halv dag)

• Introduksjon til Justervesenet og vårt samfunnsoppdrag
• Innsikt i forskningsprosjekter
• Praktiske aktiviteter der elevene får teste og utforske selv
• Omvisning i laboratorier og møte med forskere

Vi legger vekt på å vise hvordan fysikk og realfag brukes til å bygge tillit.

Praktisk info

Sted: Justervesenet, Fetveien 99, Kjeller

Foreløpige datoer er:

• tirsdag 22. september
• onsdag 23. september

Det er også mulig å ønske datoer i perioden 16.–25. september.

Opplegget passer best for elever med fysikk eller andre realfag. Skolen må selv stå for reise. Vi har noen parkeringsplasser her, for de som kjører.

Vi har nå fått fylt opp alle ledige plasser. Håper å se dere på noen av våre andre arrangementer!

The post Forskningsdagene 2026 hos Justervesenet – fulltegnet appeared first on Justervesenet.

For å forvalte fiskeressursane rett, må vi vite kor mykje fisk som faktisk blir landa. Desse tala er grunnlaget for kvotar, kontroll og rettferdig fordeling.

Nytt regelverk for betre kontroll

I den samanheng, er det no vedteke nytt regelverk for vekter og vegesystem ved fiskemottak. Regelverket gjeld automatisk veging, brukt til  landing av fisk. For pelagisk fisk trer krava i kraft 1. januar 2027, og for kvit fisk frå 1. januar 2028. Målet er at all fisk som blir landa skal vegast korrekt, automatisk og ha sporbarheit.

Eit automatisk vegesystem består av éi eller fleire vekter og tilhøyrande komponentar som sørgjer for at all fisk blir vegen, og at nødvendige data blir lagra og overførte automatisk. Kort forklart betyr det at vekta gjer jobben sjølv, utan at ein operatør kan gripa inn i sjølve målinga. Det reduserer risikoen for feil, både utilsikta og medvitne.

Rolla til Justervesenet

I fiskerinæringa har Justervesenet ei viktig rolle, mellom anna med ansvaret for å føre tilsyn med desse målingane og vegesystema. Tilsynet Justervesenet fører er risikobasert. Fiskerinæringa blir rekna som høgrisiko mellom anna på grunn av store verdiar og høg omsetning. Tips og etterretning kan òg utløysa tilsyn, og Justervesenet samarbeider tett med mellom anna Fiskeridirektoratet og Sildesalslaget.

Under eit tilsyn blir det mellom anna kontrollert om

• vektene har gyldig samsvarsvurdering
• plomberingar er intakte
• målingane held seg innanfor tillaten målefeil

Justervesenet bidreg òg med kompetanse i etterforsking og rettssaker, og forsking og utvikling som skal betre verktøy til havs, ved landing, regelverk og fiskehelse.

Så kva har eigentleg skjedd med makrellen?

Svaret er samansett. Klima, biologi og forvaltning speler alle inn. Men éin ting er sikkert. Utan nøyaktige målingar veit vi rett og slett ikkje nok. Dei nye krava til veging ved fiskemottak, og fortsett tilsynsarbeid, er viktige steg for å sikra at det blir nok fisk til alle.

Les meir i NRK-saka. 

The post Kva har skjedd med makrellen? appeared first on Justervesenet.

The post Høring – forslag til endringer i finansiering av tilsyn appeared first on Justervesenet.