Kvifor har me sommartid?

Sommartid er den perioden av året der klokkene blir stilte ein time fram samanlikna med resten av året. Sommartid vart opphavleg innført i ei rekkje land i Europa under første verdskrigen, der formålet var å utnytta dagslyset betre i den perioden av døgnet ein normalt er vaken. Éin lys time ekstra om kvelden ville mellom anna spare energi til oppvarming og belysning.

Justervesenet bidreg til verdstida

Hos Justervesenet på Kjeller ligg tidslaboratoriet med atomklokkene som bidreg til den felles tida i verda (UTC). UTC blir berekna av «hovudtidssentralen» ved det Internasjonale byrået for mål og vekt i Paris på bakgrunn av data frå ca. 500 atomklokker rundt om på kloden.

Ved å delta i det globale samarbeidet sørgjer Justervesenet for at me har tilgang til påliteleg og sporbar tid.

The post Søndag 29. mars kjem sommartida! appeared first on Justervesenet.

Når Justervesenet gjennomfører tilsyn, er formålet primært å avdekke avvik fra regelverket. En tilsynsrapport fra Justervesenet vil derfor ikke alltid være egnet som dokumentasjon på at et måleinstrument oppfyller alle kravene som følger av MR-forordningen. Tilsynet er risikobasert, og det finnes ikke faste kontrollintervaller slik MR‑forordningen krever.

For å dokumentere at et måleredskap som er omfattet av krav faktisk overholder disse, og at kalibreringsfrekvensen følges, vil en kalibrering eller en bruksverifikasjon (in‑service verification) være bedre egnet. En slik løsning gjør det mulig å etablere faste kontrollintervaller som samtidig sikrer at måleresultatene oppfyller kravene i MR‑forordningen.

Mer informasjon om kravene finnes i Miljødirektoratets veileder Krav til måleutstyr.

Dersom man velger å løse kravet i MR-forordningen ved hjelp av en bruksverifikasjon, står brukerne fritt til å velge om de vil benytte Justervesenets seksjon for felttjenester, eller et annet akkreditert kontrollorgan innenfor EU/EØS.

Se våre tjenester her. 

Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker mer informasjon.

The post Til brukere av måleutstyr som er omfattet av MR-forordningen appeared first on Justervesenet.

• Mellombels forskrift om krav til vegesystem og automatiske vekter til bruk ved landing av fisk
• Forskrift om krav til vegesystem og automatiske vekter til bruk ved landing av fisk 

Eit automatisk vegesystem består av ein eller fleire vekter og andre komponentar som er nødvendige for å sikra at all fisk som blir landa blir veid, og at nødvendige data blir lagra og overførte automatisk. Med automatisk siktar ein til at prosessen skjer utan innblanding frå ein operatør.

Forskrifta i første kulepunkt over gjeld ved landing av pelagisk fisk, og trer i kraft 1. januar 2027.

Den andre forskrifta gjeld ved landing av kvit fisk, og trer i kraft 1. januar 2028.

Me viser elles til pressemelding frå Nærings- og fiskeridepartementet 3. februar 2026

The post Nye forskrifter om krav til vekter og vegesystem ved fiskemottak appeared first on Justervesenet.

Fysiker, optisk måleteknikk – vikariat

Måleingeniør, Fluid og Masse

Søknadsfrist for begge stillingene er 15. februar.

The post Ledige stillinger appeared first on Justervesenet.

Høringsuttalelser sendes Justervesenet på e-post til postmottak@justervesenet.no eller via Altinn.

Også andre enn de som er omfattet av høringslisten kan gi høringsuttalelse.

Høringsdokumenter

Forskrift om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere

Høringsbrev

Høringsnotat

Høringsliste

Høringsfristen er 1. mai 2026.

The post Høring – forslag til endringer i forskrift om krav til elektrisitetsmålere appeared first on Justervesenet.

Slike opplevelser skaper frustrasjon. Men det finnes et regelverk som skal ivareta innhold i ferdigpakkede varer, og Justervesenet fører tilsyn med dette.

Hvorfor er regelverket for ferdigpakninger viktig?

Matvarer som pakkes uten at du som kjøper er til stede, med en mengde som ikke kan endres uten å åpne pakken, regnes som ferdigpakninger. Dette gjelder om lag 75 % av alle matvarer i butikk: alt fra mel og kornprodukter til kjøtt, meierivarer og plantebaserte alternativer.

For at du som forbruker skal få det du betaler for, finnes det et regelverk som setter klare krav til nettoinnhold i slike pakninger.

Tre regler gjelder for alle ferdigpakkede varer

Regelverket er laget for å sikre at det i snitt gir forbrukeren det som er lovet, og at mengden er innenfor det som er tillatt. Når Justervesenet gjør tilsyn sjekkes tre krav:

1. Gjennomsnittsmengden i et parti skal være minst lik det som står på pakningen.

Det betyr at dersom noen pakker har mindre innhold enn oppgitt, må andre være overfylt for at gjennomsnittet skal bli riktig.

2. Maks 2,5 % av enhetene kan ha et negativt avvik som er større enn det som står i tabellen i forskriften.
3. Ingen enkeltpakning kan ha mer enn dobbelt så stort negativt avvik som den tillatte grensen.

Med eksempelvis en ferdigpakning på 3 desiliter, betyr det at du i praksis kan oppleve å få så lite som 2,82 desiliter – lovlig.

Fant 38 avvik ved tilsyn i 2025

Justervesenet fører tilsyn med ferdigpakkeprodusenter i hele landet.

I 2025 ble det testet til sammen 206 produkttyper med tanke på krav til nettoinnhold i ferdigpakninger. Andelen avvik som medførte reaksjon var cirka 14 %. «Funnene viser at vi fortsatt må bruke ressurser på denne typen tilsyn,» forteller Nils Magnar Thomassen, avdelingsdirektør for tilsyn i Justervesenet.

«Det er også viktig å påpeke at det er virksomheten selv som har ansvaret for å oppfylle gjeldende krav, og der hvor bedriften oppdager avvik har de plikt til å rette dette,» sier Thomassen.

Hva kan man gjøre som forbruker?

Du skal ikke oppleve systematiske mangler eller innhold som er langt under toleransegrensene.

Dersom du mener noe er galt bør du først og fremst ta kontakt med produsenten selv, men du kan også sende tips til postmottak@justervesenet.no, merket «Tips ferdigpakninger». Ta gjerne med enkel dokumentasjon, som bilde av innhold og merking og hvor mye som mangler.

Justervesenets tilsyn prioriteres basert på risikovurderinger og helhetsinntrykk. Tips fra forbrukere kan bidra til at en produsent følges opp, men det er ikke slik at enkelttips automatisk fører til tilsyn.

The post For lite innhold i matvarene: dette gjør Justervesenet appeared first on Justervesenet.

Eksempler på sektorer som har høye krav til nøyaktig tid er telekom, finans, kraftforsyning og samferdsel. Innen finans er presis tid avgjørende for transaksjoner og betalingssystemer. I kraftsektoren er presis tidssynkronisering viktig for blant annet kontrollsystemer og lokalisering av feil.

Globale satellittsignaler kan forstyrres, noe som gjør den digitale infrastrukturen sårbar. Derfor foreslår Justervesenet og Nkom etablering av en nasjonal infrastruktur for distribusjon av nøyaktig tid.

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Digitalisering- og forvaltningsdepartementet har Justervesenet og NKOM utredet behovet og mulige løsninger.

Rapporten kan leses i sin helhet her.

Innspill til rapporten kan sendes til postmottak@justervesenet.no og firmapost@nkom.no

Frist: 30.januar

The post Utredning: etablering av en nasjonal infrastruktur for tid appeared first on Justervesenet.

Metrologi, altså vitenskapen om måling, er en forutsetning for et velfungerende samfunn. Den sikrer at vi kan stole på måleresultater og data, som legger grunnlaget for alt fra innovasjon og rettferdig handel til industri, helse, energi og miljø.

Justervesenets rolle i forskningssamarbeid

Justervesenet og Norge har deltatt i europeiske metrologipartnerskap gjennom EURAMET (The European Association of National Metrology Institutes) siden 2007. Selv om vi er en liten aktør, har vi bygget opp sterk kompetanse på flere områder. Dette gir stor nytte for norske aktører og anerkjennelse internasjonalt.

Vi deltar blant annet i prosjekter som:

• S-CALe Up – utvikling av selvkalibrerende optiske standarder.

  

• Met4H2 – etablering av metrologiske standarder for hele hydrogenforsyningskjeden.
• MetCCUS – utvikling av løsninger for karbonfangst og lagring,
• MultiFixRad – mer presise temperaturmålinger ved høye temperaturer.

Hans Arne Frøystein, avdelingsdirektør for nasjonalt laboratorium hos Justervesenet, understreker betydningen av slike samarbeidsprosjekter:

«Metrologi skaper tillit til data og fakta. Et fortsatt europeisk samarbeid er viktig for næringsliv og samfunn, spesielt på områder som kvanteteknologi, kunstig intelligens, samfunnssikkerhet, nye energiformer og ressursovervåking.»

Hvilken betydning har prosjektarbeid for Justervesenet?

Åge Andreas Falnes Olsen, som jobber med prosjektet MultiFixRad, sier at «prosjektene har gitt oss mulighet til å utvikle ny teknologi og primærrealiseringer i Norge som mange aktører har behov for. De grunnleggende ferdighetene brukes også til videreutvikling av måleteknikk, som for eksempel temperaturmålinger over 600 °C.» Det betyr at vi nå i større grad kan dekke behov i og utenfor Norge.

Jarle Gran, som er koordinator for prosjektet S-CALe Up, trekker frem verdien av samarbeid. Han sier at «i tillegg til den direkte økonomiske nytten har prosjektene trigget samarbeid i utviklingen av ny teknologi som har nytte utover rent metrologiske anvendelser. Vi har vist at vi kan levere teknologi som er viktig for framtidas miniatyrisering og integrering av målesystemer innen matsikkerhet, industri, kvanteteknologi, helse og miljømålinger.» Det er ønskelig at prosjektene fører til anvendelser og kommersialisering, og samarbeid er en forutsetning for å få til dette.

Rapporten underbygger videre arbeid

Studien har også konkludert med at forskningen gir:

• Nye produkter og tjenester i næringslivet
• Raskere innovasjonssykluser
• Bedre sikkerhet, kvalitet og velferd

Metrologiforskning gir bedre målinger, økt konkurranseevne og økonomisk avkastning. Når vi måler likt og utvikler oss i fellesskap, gir det et godt grunnlag for fremtiden.

Les hele studien her.

Se alle forskningsprosjekter Justervesenet jobber med her.

The post Nytte av metrologiforskning: fire ganger tilbake for hver euro investert appeared first on Justervesenet.

Stemningen var nok god inne på Pavillon de Breteuil i Sèvres, en forstad til Paris, den 20. mai for hundre og femti år siden. En gruppe menn, for det var dessverre nesten bare menn som holdt seg med brune dokumentmapper og viktige verv på den tiden, tok hverandre i hendene med forventningsfulle smil under bartene. Kanskje klappet de hverandre på skuldrene og ønsket lykke til, før de dro hver til sitt og sine respektive hjemland. Meterkonvensjonen hadde sett dagens lys. 

Metriske måleenheter 

Ole Jacob Broch kunne nok ikke vente med å komme tilbake til Norge og starte arbeidet. Han var engasjert i ideen om metriske måleenheter og at verden burde forholde seg til et felles målesystem. Broch var politiker og vitenskapsmann, og han skulle fire år etter signeringen av Meterkonvensjonen bli direktør for BIPM, byrået for mål og vekt i Paris, hvor hovedoppgaven ble å framstille nasjonale prototyper for Meter og Kilogram.

Ideen om et felles målesystem var, og er, god. Ved å bruke de samme måleenhetene, realisert med anerkjente metoder, kan man se måleresultater i forskning, industri og handel gjennom de samme brillene. Det letter samarbeid på tvers av landegrenser og gir grunnlag for å kunne forstå hverandre – og ikke minst verden – bedre.  

SI-systemet

Det må sies å ha vært vellykket. Det metriske systemet banet vei for det vi i dag kaller SI-systemet, som kom på plass i 1960. System International d’Unités. Eller det internasjonale enhetssystemet, om du vil. For de som ikke går rundt og tenker på SI-systemet hele tiden, (vi i Justervesenet erkjenner at de finnes), vil nok mange likevel kjenne igjen hovedenhetene: 

• Meter for lengde 

• Kilogrammet for masse 

• Sekund for tid 

• Ampere for elektrisk strøm 

• Candela for lysstyrke 

• Kelvin for temperatur 

• Mol for stoffmengde 

Målinger for alle – til all tid 

I 2019 var SI-systemet gjennom en revisjon som fikk verdens målefysikere til å ta på seg partyhattene. Fra 20. mai 2019 var alle måleenhetene koblet til naturkonstanter. Den siste på lista, prototypen til kilogrammet, var fra da av ikke lenger definisjonen på et kilogram. Enheten Kilogram ble knyttet til Plancks konstant. 

Fordelen med naturkonstanter er nettopp det at de ikke endrer seg. En prototype som kiloloddet kan mistes i gulvet, og dermed endres både massen og definisjonen. Hvis man går inn for det kan man sikkert miste Plancks konstant i gulvet også, men den endrer seg ikke.  

Eller ta enheten Meter, som siden 1983 har brukt lyshastigheten som et grunnlag for sin definisjon: Én meter er den strekningen lyset tilbakelegger i tomt rom på 1/299 792 458 sekund. Hverken mer eller mindre. Og sekundet bruker egenskaper ved Cesium 133-atomet som basis for sin definisjon. Og så videre. Vi har nå et system hvor det kun er teknologien som setter begrensninger for hvordan enhetene kan realiseres. Naturkonstantene er universelle. Hvis mennesker bosetter seg på Mars, så fungerer SI-systemet like godt der også. 

Det er jo noe fint over det at på tvers av kulturelle, religiøse og ideologiske forskjeller har verden klart å bli enige om et felles enhetssystem. I dagens geopolitiske klima er det godt å lene seg mot tanken på at verden faktisk har klart å samles om noe. Kanskje det er en tanke vi trenger mer enn noen gang? 

Verdien av tillit 

I Norge bekymrer vi oss stort sett ikke for å bli lurt i handel der et måleresultat ligger til grunn. Enten det er kjøttdeigen og melken vi la i handlekurven, drivstoffet vi fylte på bilen, strømmåleren i huset vårt, eller drosjeturen vi tok, så er sjansen stor for at vi stoler på at vi fikk det vi betalte for.  

Vi stoler på at måleresultatene som ligger til grunn for den medisinske behandlingen vi får har god kvalitet. Og vi tar for gitt at produsenten av bilen vi kjører går god for at delene den består av er nøyaktig tilpasset det de skal gjøre. Vi trenger nøyaktige målinger, og det kommer ikke til å gå av moten. Vi trenger dem på alle samfunnsområder. Uten milli-, mikro- og nanopresisjon vil samfunnet stoppe opp. 

Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som både har nasjonal og internasjonal tillit. Dette skjer ikke i et vakuum, men blant annet i et godt etablert samarbeid med andre lands nasjonale metrologiinstitutter. Her må man bevise sin kompetanse og måleevne overfor hverandre for å være med i det gode selskapet. Avtalen kalles «Mutual Recognition Arrangement». Deltagelse i forskningsprosjekter i samarbeid med andre lands metrologiinstitutter gir også økt kompetanse og en god grunnsikring for sporbare måleresultater. 

Vi skal være veldig glade for å leve i et samfunn der vi har såpass høy tillit til målinger, hverandre og myndighetene. Det sparer oss for mange unødige kostnader, ressurser og bekymringer. Å tallfeste verdien av tillit er ingen enkel sak. Skal vi rett og slett bare si at den er uvurderlig? 

Dette skulle’n Broch ha sett 

Den røde tråden er tillit til målinger. Hvis vi trekker denne tråden (eller gavebåndet om du vil), tilbake til Meterkonvensjonens start, ville vi nøstet oss gjennom store måleteknologiske gjennombrudd. Og dersom Broch hadde vært til stede i dag og fått innblikk i de siste 150 årene med utvikling innenfor måleteknikk, ville han kanskje klappet på den brune dokumentmappa si og skjenket seg en julegløgg.

Hurra for Meterkonvensjonen – og et ønske om en god jul og et riktig målt nytt år! 

The post Hvor mange meter gavebånd er målt opp de siste 150 årene? appeared first on Justervesenet.

Før turen starter kan du be om pristilbud, gitt at du oppgir hvor du skal. Dette gjelder uansett om du bestiller via app, telefon eller praier en taxi på gata. Sjåføren skal kunne gi deg et tilbud før du setter deg inn.

2. Du kan velge fritt fra taxikøen

Om du spør en taxi og synes at prisen virker urimelig høy, så kan du spørre en annen. Du står, med andre ord, helt fritt til å velge den taxien du vil og du trenger ikke ta den første i køen.

3. Taksameteret skal alltid gå

Selv om du har fått et pristilbud, skal taksameteret være på under hele turen. Når du kommer frem, betaler du den laveste prisen, enten taksameterprisen eller pristilbudet. Det gir deg trygghet for at du ikke betaler mer enn nødvendig.

Justervesenet fører tilsyn med taksametre. Det betyr at vi, blant annet, kontrollerer at det teller riktig tid og distanse, at det ikke blir tuklet med og at løyvehavere følger øvrige krav til taksametre. Du kan lese mer om krav til taksametre her. 

Så neste gang du tar taxi hjem fra julebordet trenger du ikke grue deg. Be om pristilbud, velg den bilen du vil og sjekk at taksameteret går. Vi passer på at det måles riktig.

The post Skal du ta taxi hjem fra julebordet? Her er noen ting du bør vite! appeared first on Justervesenet.