Søk

close search
Justervesenet - logo
Justervesenets klokke (JV-UTC):

Husk sommertid fra søndag 30. mars

Natt til søndag 30. mars klokken 0200 starter sommertiden. Det betyr at klokken skal stilles én time fram og at det er lysere kvelder i vente. Sommertiden varer fram til søndag 26. oktober.

Hva er sommertid?
Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig. Hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norge har hatt sommertid hvert år siden 1980. For land i EU/EØS-sonen starter sommertiden kl. 0200 siste søndag i mars og slutter kl. 0300 siste søndag i oktober.

Stille klokken fram eller tilbake?
Mange husker ikke om klokken skal stilles fram eller tilbake ved overgang til og fra sommertid. En huskeregel er denne: Still klokken mot sommeren! Ta utgangspunkt i at man ser fram til sommerferien, og at man derfor stiller klokken fram om våren. Om høsten lengter man tilbake til sommerferien og stiller klokken tilbake.

Justervesenets fire atomklokker realiserer norsk tid og bidrar til verdens felles tid (UTC)
Justervesenets tidslaboratorium genererer norsk tid ved hjelp av fire atomklokker som løpende måles mot GPS og mot hverandre. GPS og andre satellittsystemer brukes til å måle atomklokker på forskjellige steder mot hverandre. Verdens felles tid UTC beregnes av ‘hovedtidssentralen’ ved det Internasjonale byrået for mål og vekt i Paris (BIPM) på bakgrunn av målinger av 400 atomklokker i 73 laboratorier rundt om på kloden. Norsk UTC-tid, UTC(JV), er sporbar til UTC med et avvik mindre enn 1 mikrosekund.

Synkronisering mot Justervesenets atomklokker
Tid fra Justervesenets atomklokker, UTC(JV), er tilgjengelig via NTP (Network Time Protocol) på ntp.justervesenet.no. Over en stabil nettverksforbindelse vil man kunne synkronisere datasystemer mot UTC(JV) med en usikkerhet på rundt 1 millisekund. Justervesenet kan også levere kryptert/autentisert tid via NTP og bistå med rådgivning og kvalitetssikring av klienters synkroniseringsløsninger.

Hvordan oppgi klokkeslett utvetydig
Det hender man trenger å angi klokkeslett uten rom for misforståelser. Dette gjelder for eksempel ved telefonkonferanser på tvers av ulike tidssoner eller når man skal angi et tidspunkt som sammenfaller med skifte til eller fra sommertid. Spesielt ved sommertidens slutt vil det kunne opptre likelydende klokkeslett med en times mellomrom. Løsningen ligger i å angi klokkeslett med utgangspunkt i verdens offisielle tidsskala UTC, eller å oppgi hvilken tidssone man mener. I loven er det bestemt at normaltiden i Norge er én time foran koordinert universaltid UTC. Dette angis enten som UTC+1 eller som tidssonen CET (Central European Time). I løpet av sommertiden ligger norsk tid to timer foran UTC. Dette angis som UTC+2 eller som tidssonen CEST (Central European Summer Time). Et utvetydig eksempel: I 2014 varer sommertiden fra søndag 30. mars klokken 0200 (UTC+1) til søndag 26. oktober klokken 0300 (UTC+2).

Kontaktperson i Justervesenet: Harald Hauglin

Sist endret 15. mai 2019
Arkiv