Søk

close search
Justervesenet - logo
Din tid er etterforan Justervesenets klokke (JV-UTC)

Fra fjell til grus

Fjellene på bildet er plassert i vakre Isfjorden og ligger noen kilometer unna nærmeste uttak for mineraler. Landets uttak er mange og spredt over hele landet. Foto: Thomas Framnes.

Fjell står støtt. Tilsynelatende. Og de står som majestetiske ikoner på noe av det som kjennetegner Norge.

Den norske naturen tiltrekker seg turister, og mange nordmenn føler nok litt eierskap til fjellene. Men hvem bestemmer over dem? Kan de eies? Kan de veies? Og har Justervesenet noe med det å gjøre?

Vi svarer på det siste først: Ved landets mange uttak brukes vektene som veier opp mineralene for salg til blant annet entreprenører og privatpersoner. Så lenge vektene brukes i økonomiske oppgjør blir de gjenstand for Justervesenets tilsyn. Det er ikke småtterier det veies for i løpet av et år, og derfor blir det også viktig at disse vektene måler riktig. Det kommer vi tilbake til. Først ser vi nærmere på hva mineralnæringen er.

Vi tar turen innom Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF), som forvalter mineralloven. På deres nettsider leser vi at mineralnæringen omfatter virksomheter som leter, tar ut og bearbeider mineraler og bergarter fra fast fjell og løsmasser.

Bærekraftig utvinning
Gunn Kristin Haukdal er seniorrådgiver i DMF, og kan fortelle:

– DMF skal bidra til økt verdiskaping gjennom å legge til rette for en langsiktig ressurstilgang basert på en forsvarlig og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler i Norge. Et viktig virkemiddel for å sikre ressurstilgang over tid er å gi innspill til regional og kommunal planbehandling for å hindre nedbygging av viktige mineralressurser til ulike arealformål. Vi gir i tillegg faglig rådgivning i forbindelse med regulering av område for råstoffutvinning, for en mest mulig effektiv og bærekraftig utnytting av ressursen.

Og det er bra det forvaltes med bærekraft. I 2019 ble det omsatt 111 millioner tonn norske mineraler til en verdi av 11,6 milliarder. Omsetning av byggeråstoff stod for 62 % av den totale omsetningen.

– Oppgaver knyttet til mineralloven er blant annet behandling av søknader om driftskonsesjon. I søknad om driftskonsesjon skal det foreligge en driftsplan. Driftsplanen skal beskrive hvordan uttaket skal foregå, hvilke sikringstiltak som skal gjennomføres i driftsperioden og inkludere en plan for sikring og opprydding når driften avsluttes, sier Haukdal.

Uttak av pukk og grus

Pukk og grus brukes som felles betegnelse på løsmasser til bygge- og anleggsformål. Pukk er knust fjell. De mest vanlige bergartene som brukes til pukk er gneis, granitt, kvartsitt, gabbro og syenitt.

Fra Veidekkes anlegg ved Skedsmokorset, som kan by på mye gneis og granitt. Veidekke er en av de største produsentene av pukk og grus i Norge, og de omsatte pukk og grus for 665 millioner i 2019, i følge årsrapporten deres. Foto: Thomas Framnes.

La oss si en entreprenør skal bygge og planere ut et nytt boligfelt. Da trengs det pukk og grus. Mye. Så da er det ikke altså bare å dra til nærmeste fjell eller uttak å hakke løs og forsyne seg. Man må ha tillatelse av grunneier og konsesjon fra DMF. Ved pukkverket på Skedsmokorset har Veidekke utvinningsrett i kraft av å være grunneier. Men det er likevel regulert gjennom driftsplaner.

-Ved vurderingen av om konsesjon skal tildeles eller ikke, vurderer DMF blant annet om prosjektet fremstår som gjennomførbart økonomisk, om det legges opp til en bergmessig forsvarlig drift og om søker har tilstrekkelig kompetanse for drift av forekomsten, sier Haukdal.

Ethvert uttak må altså ha en ansvarlig med de rette kunnskapene. Det er forskjell på bergarter og det er forskjell på uttak. En bergteknisk ansvarlig sørger for at uttaket skjer i henhold til driftsplanen, som igjen skal være i tråd med formålsparagrafen om å bidra til størst total verdiskaping innenfor rammen av forsvarlig og bærekraftig utvinning.

Det er kanskje ikke utenkelig at fjell kan ende opp som grus i innkjørselen. Da er det godt å vite at prosessen har vært i takt med god forvaltning, og at grusen er målt opp og veid i korrekte økonomiske oppgjør. Samtidig er fjell også en ikke-fornybar ressurs, samt en identitetsmarkør for mange nordmenn. Det ligger med andre ord et stort ansvar i ressursforvaltningen av dette.

-Det er planmyndigheten, i første omgang kommunene, som bestemmer arealbruken. Det inkluderer også hvilke arealer som skal avsettes til mineraluttak. DMF gir høringsinnspill til regional og kommunal planbehandling for å sikre at mineralressurser blir hensyntatt i planprosesser, sier Haukdal.

I følge Haukdal forbruker hver nordmann i gjennomsnitt 13 tonn byggeråstoff (sand, grus og pukk) per år. I regional planlegging og forvaltning er det derfor viktig å sikre tilgang på byggeråstoff. I et miljøperspektiv er det også viktig at slike uttak skjer lokalt, for å unngå lange transportavstander av tunge materialer.

Når pukk og grus blir til økonomiske oppgjør


En bilvekt benyttes til å veie lasten som går ut av pukkverket på Skedsmokorset. Foto: Thomas Framnes.

Når det omsettes pukk og grus for noen milliarder i året, er det viktig at vektene i uttaksområdene er skikket for jobben. Eller, som Justervesenet sier, tilstrekkelig nøyaktige. I det ligger en balanse i hva som er fornuftig ressursbruk i Justervesenets tilsyn og nytten for samfunnet. Vektene innenfor pukk og grus består i hovedsak av kjørebrovekter, plattformer som biler med masse kan registrere inn og utvekt på, samt vekter i hjullasternes skuffer. Dette er begge type vekter som utsettes for røff behandling, og som krever kunnskap for å vedlikeholde.

Feil i vektene kan gi både økonomisk tap og omdømmeproblemer
Uttakene bør tenke på Justervesenets kontrollører som nyttige støttespillere. De kan gi verdifull informasjon til driftsleder om vedlikehold av vekter og hva som er viktig for å få til riktige målinger. Uttakene kan fort tape mye penger når sand og skitt legger seg i veiesystemet og forårsaker feil. Med tanke på de enorme verdiene som bransjen omsetter for, kan veiefeil få betydelige økonomiske følger. På den andre siden kan vekter som belaster kunden for mye, ikke bare være gjenstand for misbruk, men også gi omdømmeproblemer for bedriften.

Typiske årsaker til feil på bilbrovekter (og hjullastere)
Fra en tidligere risikoanalyse Justervesenet har gjort på området for tungvekter, er følgende punkter typiske faktorer for målefeil:

Illustrasjon av veieplattform.

• Smuss bygger seg opp under kjørebro/veieplate, og avlaster den.
• Veieplattform berører omgivelser
• Dårlig fundamentering, særlig et problem på mobile vekter
• Gjenstander kiler seg mellom veieplate og omgivelser
• Manglende vedlikehold av dempere
• Fukt i koblingsboks
• Skade på veieceller, kabler eller indikator

Kunnskap om vedlikehold og bruk av vektene er derfor essensielt for å sikre riktige økonomiske oppgjør og tillit til og i næringen.

På slutten tar vi med oss et vers fra en ikke helt ukjent sang. Mon tro om de synger den på Veidekkes julebord?

«Ja, la oss bore dype og store
huller i gråstein og blåstein og flint!
Da, mens vi synger muntre i klynger,
sprenger vi berget i stykker og splint.»

Fra Nisser og dverge, Wergeland

En ikke fornybar ressurs til tross, det er godt å vite at veien fra fast grunn til grus er forvaltet med omhu og riktige målinger!

Sist endret 4. desember 2020
Arkiv
MENY