Søk

close search
Justervesenet - logo
Justervesenets klokke (JV-UTC):

Måletekniske ord og uttrykk samt forkortelser

 (Dette er ikke offisielle definisjoner som beskrevet i ISO-standarder)

Akkreditering
En offisiell anerkjennelse fra et internasjonalt anerkjent akkrediteringsorgan om en virksomhets evne og kompetanse til å utføre gitte oppgaver i samsvar med gitte krav. Kravene til akkreditering beskrives i anerkjente normative dokumenter, for eksempel forskrifter eller standarder.

For mer informasjon, se Norsk Akkreditering sin hjemmeside www.akkreditert.no.

Akkreditering av samsvarsvurderingsorgan
En attestering fra et nasjonalt akkrediteringsorgan om at et samsvarsvurderingsorgan oppfyller kravene fastsatt i harmoniserte standarder til å utøve en bestemt samsvarsvurderingsvirksomhet.

Justervesenet er akkreditert for å utføre samsvarsvurderinger som teknisk kontrollorgan for følgende måleinstrumenter (direktiver og moduler for samsvarsvurdering i parentes):

  • Automatiske vekter (MID, moduler B, D, F, G)
  • Gjennomstrømningsmålere for væsker (MID, moduler B, D, F, G)
  • Elektrisitetsmålere (MID, moduler B, D, F)
  • Flerdimensjonsmålere (MID, moduler B, D, F)
  • Ikke-automatiske vekter (NAWID, moduler B, D, F, G)
  • Vannmålere (MID, moduler B, D, F)
  • Varmemålere (MID, moduler B, D, F)

Avvik
Brukt i kvalitetssikring og måleteknikk om resultat som ikke er i samsvar med korrekt verdi eller det som er riktig i henhold til kvalitetssystem, kontrakt, regelverk eller standard. Avvik i målinger er differansen mellom målt verdi og måling gjort med referanseutstyr (korrekt verdi). Se også målefeil lenger ned.

BIPM (Bureau International des Poids et Mesures)
Det internasjonale måletekniske instituttet, som er etablert av Meterkonvensjonen, der medlemslandene samarbeider om spørsmål knyttet til måleteknikk og normaler, spesielt utvikling av SI-systemet. BIPM holder til i Sevres utenfor Paris.

Bruker
En fysisk eller juridisk person som eier eller disponerer måleinstrumentet og som ellers er ansvarlig for at målingen blir foretatt. Det er bruker som er ansvarlig for at kravene under bruk overholdes. Nærmere presisering av hvem som er bruker kan gjøres i instrumentspesifikke forskrifter.

CE-merket
Merke som produsenten setter på måleredskapet som en bekreftelse på at det oppfyller alle gjeldende krav i det harmoniserte regelverket.

CE-merket på måleinstrumenter bekrefter at måleinstrumentet er i samsvar med de gjeldende kravene i EU-regelverket, og at det er utført en vurdering av et teknisk kontrollorgan (TKO), se lenger ned. CE-merket kan også påføres av produsentens autoriserte representant. Kravene for å påføre CE-merket er beskrevet i EØS-direktiver og -forordninger. CE-merket skal se slik ut.

Måleredskaper som er samsvarsvurdert i henhold til MID eller NAWID må ha CE-merke for å omsettes, dersom måleredskapet er underlagt krav under bruk.

Dekningsfaktor
En faktor som benyttes til å multiplisere en standard usikkerhet for å definere et intervall med en bestemt dekningssannsynlighet. Om måleresultatet har statistisk normalfordeling, og man benytter dekningsfaktor k=1 (standard usikkerhet) er det ca. 68 % sannsynlig at korrekt verdi er innenfor måleresultat +/- usikkerhet. Ved bruk av dekningsfaktor k=2, er sannsynligheten ca. 95 %. Kalles også k-faktor.

Dekningsintervall
Området omkring måleresultatet som omfattes av måleusikkerheten, dvs. måleresultat +/- måleusikkerhet. Betegnes også som konfidensintervall. Dekningsintervall angis alltid sammen med en dekningssannsynlighet.

Dekningssannsynlighet
Sannsynligheten for at sann verdi er innenfor dekningsintervallet. Betegnes også som konfidensnivå.

Direktivet om ikke-automatiske vekter (NAWID)
EU direktiv 2014/31/EU om harmonisering av medlemsstatenes lovgivning om tilgjengeliggjøring på markedet av ikke-automatiske vekter. Direktivet er implementert i Norge og stiller krav til ikke-automatiske vekter ved salg for at de skal kunne omsettes i EU/EØS, og under bruk. NAWID spesifiserer også hvordan det skal verifiseres at de ikke-automatiske vektene tilfredsstiller kravene (samsvarsvurdering). Det er frivillig for et land i EU/EØS hvorvidt det ønsker å stille krav til ikke-automatiske vekter. Dersom landet stiller krav, er landet forpliktet til å benytte de kravene som er spesifisert i NAWID.

Distriktskontor
De lokale avdelingskontorene i Justervesenet. Se oversikt her.

e-merke
Merke som kan påføres ferdigpakninger for å bekrefte at produsenten (forpakker) har et system som sikrer at mengden vare i ferdigpakningen er i samsvar med det som er angitt utenpå. Kravene til systemet er angitt i e-merke-direktivet, som er tatt inn i forskrift om krav til nettoinnhold i ferdigpakninger. En e-merket ferdigpakning skal kunne omsettes fritt i EU/EØS. Det er frivillig å påføre e-merket. For detaljer se her.

EMPIR (European Metrology Programme for Innovation and Research)
Et europeisk forskningsprogram for måleteknikk, delvis finansiert av 28 deltakende europeiske land og EU. Programmet forvaltes av EURAMET. Her koordineres forskningsprosjekter innen grunnleggende og anvendt måleteknikk.

EURAMET eV (European Association of National Metrology Institutes)
Samarbeidsorganisasjon for nasjonale måletekniske laboratorier i Europa. Er etablert som en ideell stiftelse under tysk lovgivning. For detaljer se her.

EU-samsvarserklæring
Erklæring der produsenten eller produsentens autoriserte representant erklærer at kravene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid er påvist oppfylt. EU-samsvarserklæringen utstedes når modulene i samsvarsvurdering etter EØS-avtalen er gjennomført. Når denne er utstedt, kan måleinstrumentet selges i EU/EØS.

EU-samsvarsvurdering
Se samsvarsvurdering etter EØS-avtalen.

EU-typeprøving
Den del av prosedyren for samsvarsvurdering etter EØS-avtalen der et teknisk kontrollorgan undersøker et måleinstruments tekniske konstruksjon og garanterer og erklærer at måleinstrumentets tekniske konstruksjon oppfyller kravene i forskrift om målenheter og måling og den instrumentspesifikke forskriften. EU-typeprøvingen er en del av prosedyren for EU-samsvarsvurdering omtalt som modul B i forskrift om målenheter og måling, EU-direktiv 2014/31/EU (NAWID) og EU-direktiv 2014/32/EU (MID).

EU-typeprøvingssertifikat
Sertifikat utstedt av et teknisk kontrollorgan, som bekrefter at måleinstrumentet tilfredsstiller kravene til EUtypeprøving i modul B. En oversikt som viser typeprøvingssertifikater utstedt av Justervesenet finner du her.

Feil
Se målefeil lenger ned.

Ferdigpakning
Kombinasjonen av en vare og den individuelle emballasjen når den er pakket uten at kjøperen er til stede, har en verdi som er fastsatt på forhånd, og som ikke kan endres uten at forpakningen enten blir åpnet eller gjennomgår en synlig forandring.

Forsegling
Se plombering lenger ned. Kalles også sikring.

Førstegangsgodkjenning
Vedtak som fastslår at det aktuelle måleinstrumentet som selges er i overensstemmelse med de krav som er fastsatt i forskrift om målenheter og måling kapittel 4 avsnitt 5 om nasjonal samsvarsvurdering. Måleinstrumentet kan dermed selges.

Førstegangsgodkjenningen er basert på nasjonal typegodkjenning Selve «utførelsen» av førstegangsgodkjenningen gjøres ofte av andre enn Justervesenet. Vedtak om førstegangsgodkjenning skal fattes av Justervesenet, og vedtak kan også baseres på dokumentasjon fra andre metrologimyndigheter i EU/EØS.

Førstegangsverifikasjon
Den del av en prosedyre for EU-samsvarsvurdering der et teknisk kontrollorgan (TKO) utfører undersøkelser og tester for å kontrollere at måleinstrumentet er i samsvar med slik det er beskrevet i typeprøvingssertifikatet og kravene i EU-direktivet.

Produsenten skal sikre at de produserte instrumentene er i samsvar med den godkjente typen beskrevet i typeprøvingssertifikatet. Førstegangsverifikasjonen foregår etter en typeprøving og gjennomføres normalt der måleinstrumentet er installert. Sertifikat fra typeprøving og førstegangsverifikasjon danner til sammen grunnlag for produsenten til å skrive EU-samsvarserklæring.

Førstegangsverifikasjon omtales som modul F i forskrift om målenheter og måling, direktivet om ikke-automatiske vekter (NAWID) og måleinstrumentdirektivet (MID). Førstegangsverifikasjon (Modul F) må ikke forveksles med modul D, som er en sluttkontroll produsenten selv gjennomfører som del av kvalitetssikringen etter et kvalitetssystem som et teknisk kontrollorgan har godkjent.

Justervesenet er utpekt som teknisk kontrollorgan nr. 0431 og kan gjennomføre førstegangsverifikasjon for følgende måleinstrumenter:

  • Automatiske vekter
  • Elektrisitetsmålere
  • Flerdimensjonsmålere
  • Gjennomstrømningsmålere for væsker
  • Ikke-automatiske vekter
  • Vannmålere
  • Varmemålere

Godkjenning
Tidligere brukt begrep om Justervesenets vedtak der det ikke ble funnet feil ved måleinstrumentet. Godkjenningen bekreftet at måleinstrumentet kunne brukes. Justervesenet utsteder ikke lengre godkjenninger av måleinstrumenter, da det er bruker som har ansvaret for å sikre at det til enhver tid oppfyller kravene i det måletekniske regelverket.

Harmonisert standard
En standard utarbeidet av en europeisk standardiseringsorganisasjon eller en adaptert internasjonal standard som er vedtatt på bakgrunn av en forespørsel fra EU-kommisjonen for anvendelse i det harmoniserte regelverket. Se også standard.

Innregulering
Begrep brukt om om endring av visningen på et måleinstrument for å rette det og få det til å vise riktig verdi. Endringen kan gjøres mekanisk, elektrisk eller i et dataprogram. Omtales også som retting.

Instrumentspesifikke forskrifter
Forskrift som inneholder tekniske krav og andre krav til en eller flere bestemte typer måleredskaper eller målemetoder, for eksempel forskrift om krav til taksametre.

Interkomparering
En sammenlikning av målinger som utføres ved forskjellige laboratorier. Det skjer vanligvis ved at et instrument, en normal, et referansemateriale eller like deler av et prøvemateriale, sirkuleres til de deltakende laboratoriene, som må måle og rapportere egne resultater. Deretter får alle laboratoriene vite referanseverdiene slik at de ser avviket i egne resultater.

Omtales også som sammenliknende laboratorieprøving (SLP).

Nøkkelinterkomparering
Interkomparering som er valgt ut av en fagkomité under Meterkonvensjonen, for å teste kompetansen til nasjonale laboratorier på de mest sentrale måleområdene og målemetodene innen et fagfelt. (Engelsk betegnelse: ”Key comparison”).

Internasjonal normal
I henhold til VIM en normal som er anerkjent ved internasjonal enighet til å fungere internasjonalt som grunnlag for å bestemme verdier av alle andre normaler for den aktuelle størrelsen. Etter 20. mai 2019 finnes det ingen internasjonale normaler – da ble den siste internasjonale normalen, kilogrammet, definert i henhold til naturkonstantene.

ISO-standard
Standard utarbeidet av den Internasjonale Standardiseringsorganisasjonen (ISO).

Se også standard.

Justerbestemmelse
Tidligere brukt begrep om typegodkjenningssertifikat.

Justering
Tidligere brukt begrep som nå er erstattet av begrepene kontroll og verifikasjon.

K-faktor
Se dekningsfaktor.

Kalibrering
Sammenlikning av måleverdier fra et måleinstrument, målesystem eller referansemateriale og verdier fra en normal, for å bestemme avviket fra korrekt verdi. Kalibrering omfatter ikke tiltak for å rette eller å få måleinstrumentet til å vise nærmere korrekt verdi.

Kalibreringsintervall
Intervall mellom tidspunktene for kalibrering av et instrument.

”Key comparison”
Se interkomparering.

Konfidensintervall
Se dekningsintervall.

Kontroll
Når det i forbindelse med et tilsyn undersøkes om et måleredskap i bruk oppfyller de gjeldende kravene. Omtales også som måleteknisk kontroll.

Legal metrologi
Se lovregulert måling.

Lovregulert måling
Måling som det stilles krav til i regelverket. I Norge betyr dette at målingen omfattes av Lov om målenheter måling og normaltid. Kalles også legal metrologi.

Lov om målenheter, måling og normaltid
Loven stiller krav til måleinstrumenter når de selges og til måleinstrumenter, målinger og måleresultater under bruk. Loven gir også hjemmel til å føre tilsyn, og gir departementet (Nærings- og fiskeridepartementet) og Justervesenet hjemmel til å fastsette nærmere krav.

Loven trådte i kraft 01.01.2008 og kan leses her. Loven erstatter tidligere Lov om mål og vekt fra 1946.

Markedstilsyn
Myndighetenes tilsyn for å sikre at varer som omsettes i det indre marked samsvarer med krav i lover og regler og ikke setter helse, sikkerhet eller andre forhold i fare.

 For at det indre marked for varer og produkter skal fungere i tråd med intensjonen, er det en forutsetning at det kun omsettes lovlige varer i markedet. Markedstilsyn er i praksis tilsyn med at varer tilfredsstiller kravene som stilles i direktivene når varene selges, og rettes derfor mot produsenter og leverandører av varer. Markedstilsyn må ikke forveksles med tilsyn under bruk.

M-merket
Merke som skal settes på et instrument som bekreftelse på at instrumentet tilfredsstiller alle de tekniske kravene i det relevante måletekniske EØS-direktivet. M-merket påføres i tillegg til CE-merket.

Meterkonvensjonen
Internasjonal traktat om metrologi, som blant annet omfatter utvikling av SI-systemet, som forvaltes av BIPM. For detaljer se her.

Metrologi
Læren om måling (fra gresk ”metron” = mål, ”logos” = lære). På norsk omtales dette som måleteknikk eller måleteknisk vitenskap. Metrologi må ikke forveksles med meteorologi, som er læren om atmosfæren (”meteor” = som er i det høye).

MID
Se måleinstrumentdirektivet.

Modul
Beskriver prosedyrene for EU-samsvarsvurdering. Modulene finnes i forskrift om målenheter og måling vedlegg 1.

Målefeil
Se avvik. Dette er ikke det samme som måleusikkerhet.

Måleinstrumentdirektivet (MID)
EU-direktiv 2014/32/EU om harmonisering av medlemsstatenes lovgivning om tilgjengeliggjøring på markedet av måleinstrumenter. Direktivet er implementert i Norge og stiller krav til flere typer måleinstrumenter for at de skal kunne omsettes i EU/EØS. MID spesifiserer også hvordan det skal verifiseres at instrumentene tilfredsstiller kravene ved salg (EU-samsvarsvurdering). Det er frivillig for et land i EU/EØS hvorvidt det ønsker å stille krav til en instrumenttype dekket i MID. Dersom landet stiller krav, er landet imidlertid forpliktet til å benytte de kravene som er spesifisert i MID.

Målenormal
Se normal.

Målestandard
Se normal.

Måleteknikk
Se metrologi.

Måleteknisk regelverk
Regelverket som omhandler lovregulert måling. Dette omfatter lov om målenheter, måling og normaltid og annet regelverk hjemlet i denne loven, for eksempel forskrift om målenheter og måling og de instrumentspesifikke forskriftene.

Måleteknisk kontroll
Se kontroll.

Måleteknisk sporbarhet
Et måleresultat eller verdien til en normal skal kunne relateres til kjente referanser, vanligvis til nasjonale eller internasjonale normaler, gjennom en ubrutt kjede av sammenlikninger (kalibreringer) med angitte måleusikkerheter for alle trinn i kjeden.

Se også sporbarhet.

Måleusikkerhet
Alle måleresultater er beheftet med en usikkerhet. Vi beskriver måleusikkerhet som det området omkring det viste måleresultatet der vi forventer at sann verdi ligger. Vanligvis beskrives måleusikkerheten slik at det er ca. 95 % sannsynlig at den sanne verdien ligger innenfor måleresultat ± måleusikkerheten. For detaljer se her. Se også dekningsfaktor.

Nasjonale referanselaboratorier
Se referanselaboratorier.

NAWID
Se direktivet om ikke-automatiske vekter.

 Nasjonal samsvarsvurdering
Samsvarsvurdering som i utgangspunktet medfører at måleinstrumentet kan selges i Norge (se likevel siste avsnitt). Samsvarsvurderingen innebærer en typegodkjenning og førstegangsgodkjenning utført av Justervesenet som nasjonal myndighet.

Justervesenet utsteder i dag nasjonal samsvarsvurdering bare for måleinstrumenter som ikke omfattes av Måleinstrumentdirektivet (MID) eller Direktivet om ikke-automatiske vekter (NAWID). Det utstedes nasjonal samsvarsvurdering for følgende måleinstrumenter:

  • automatisk instrument for veiing av kjøretøy i bevegelse og måling av aksellast (OIML R 134 legges til grunn)
  • lengdemål som måler nivået i tanker (OIML R 85 legges til grunn)
  • måletanker (OIML R 85 legges til grunn)

Selv om en nasjonal samsvarsvurdering i utgangspunktet bare gjelder i Norge, kan den legges til grunn også i andre EU/EØS-land, jf. prinsippet om gjensidig godkjenning. Det samme gjelder dersom en nasjonal samsvarsvurdering for et måleinstrument er utstedt i et annet EU/EØS-land og måleinstrumentet ønskes brukt i Norge. Se mer om dette her.

Nominell verdi
I henhold til VIM en avrundet eller omtrentlig verdi av en karakteristisk egenskap ved et måleinstrument. Den nominelle verdien til en normal er vanligvis en avrundet verdi som er omtrent lik normalens virkelige verdi. Begrepet kommer fra latinsk «Nominalis» og betyr «I navnet».

Eks: Et 1 kg-lodd har nominell verdi på 1 kg, mens den virkelige verdien kan være 1,0018 kg.

Normal
Fysisk gjenstand, måleinstrument, referansemateriale eller målesystem som brukes for å definere, realisere, oppbevare eller reprodusere en måleenhet eller en eller flere nøyaktige verdier av en målestørrelse. Et eksempel på en normal kan være et cesium atomur, et lodd eller et mulimeter. Normaler kan kategoriseres slik:

– Nasjonal normal
Normal som ved en nasjonal beslutning er anerkjent som referanse for normaler i et land, for den aktuelle målestørrelsen
– Primær normal
Normal som er utpekt eller bredt anerkjent for å ha den høyeste måletekniske kvalitet og som har en verdi som aksepteres uten at det må refereres til andre normaler for samme måleenhet
– Sekundær normal
Normal som har fått sin verdi ved sammenlikning med en primær normal

OIML (International Organization of Legal Metrology/Organisation Internationale de Métrologie Légale)
Global samarbeidsorganisasjon innen lovregulert måleteknikk. For detaljer, se her.

Plombering
Benyttes i dag som et samlebegrep på innretninger eller teknikker som benyttes for å gjøre det vanskelig eller umulig å endre egenskaper som kan påvirke måleegenskapene til et måleinstrument, uten at det foreligger et synlig bevis på at et slikt inngrep har funnet sted.

Opprinnelig ble begrepet brukt om fysisk sikring ved hjelp av blyplomber, derav navnet plombe, fra latin, ‘plumbum’. I dag omfatter begrepet forskjellige teknikker, enten fysisk eller ved hjelp av programvarefunksjoner, om loggføring av hendelser og sikring av innstillinger. Det vanligste er at det benyttes en kombinasjon av disse.

Et eksempel på mekanisk plombering er at deksler eller brytere som må åpnes for å regulere måleinstrumentet sikres med tråd og plombe eller spesielle plomberingsetiketter.  Et eksempel på elektronisk plombe er at det på et ikke-slettbart medium lagres en logg av alle endringer av parametre som kan påvirke målingen, slik at man i ettertid kan bevise at det har vært foretatt endringer.

Plombering er ofte et krav ved samsvarsvurdering, ettersom produsenten ved konstruksjon skal sørge for at målerinstrumentet sikres tilstrekkelig mot tilsiktede og utilsiktede endringer.  Plombe kalles også sikring eller sikingsanordninger.

Realisering av SI-enhet
Gjennomføring av en måling (et eksperiment) som gir verdier knyttet til naturkonstanten som definerer SI-enheten, eller bruk av den type utstyr som er spesifisert for enheten i SI-systemet.

Referanselaboratorier
Laboratorier utpekt av relevant myndighet til å oppbevare og vedlikeholde referanser, etter å ha påvist at de tilfredsstiller visse krav til kvalitetsstyring med mer. I Norge er Justervesenet utpekt som referanselaboratorium. Se flere detaljer her. Omtales også som nasjonale referanselaboratorier

Referansemateriale
Materiale eller stoff hvor en eller flere egenskaper er nøyaktig bestemt, slik at det kan brukes til å kalibrere måleutstyr, vurdere en målemetode eller gi verdier til andre materialer. Se også sertifisert referansemateriale.

Regulering
Se innregulering.

Repeterbarhet
Graden av samsvar mellom gjentatte målinger av samme størrelse utført under mest mulig like betingelser: samme metode, samme måleutstyr, samme operatør og innenfor en kort tidsperiode.

Reproduserbarhet
Graden av samsvar mellom gjentatte målinger av samme størrelse utført under forskjellige betingelser.

Sammenliknende laboratoriemåling (SLP)
Se interkomparering.

 Samsvarserklæring
Se EU-samsvarserklæring. Det kreves ikke samsvarserklæring ved nasjonal samsvarsvurdering.

Samsvarsvurdering
Den prosess som påviser hvorvidt et måleinstrument oppfyller de kravene som er fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid. For måleinstrumenter innebærer en samsvarsvurdering en vurdering av hvorvidt måleinstrumentets egenskaper tilfredsstiller kravene i den relevante forskriften. Måleinstrumenter som det stilles krav til i Justervesenets regelverk, skal ha en samsvarsvurdering. Samsvarsvurderingen er gyldig i et visst antall år, typisk ti år.En samsvarsvurdering kan gjennomføres gjennom en nasjonal samsvarsvurdering eller samsvarsvurdering etter EØS-avtalen.

Les mer om samsvarsvurdering her.

Samsvarsvurdering etter EØS-avtalen
Samsvarsvurdering foretatt av et teknisk kontrollorgan (TKO), som kan være Justervesenet eller et annet utpekt organ i annet EØS-land. Samsvarsvurderingen gjøres i henhold til kravene i Måleinstrumentdirektivet (MID) eller Direktivet om ikke-automatiske vekter (NAWID), og innebærer gjennomføring av én eller to moduler og utstedelse av EØS-samsvarserklæring. Hvilke moduler samsvarsvurderingen innebærer avhenger av hvilket måleinstrument det er og hva produsenten anser mest hensiktsmessig.

Et eksempel på en gjennomført samsvarsvurdering etter EØS-avtalen er kombinasjonen av modul B (typeprøving) og modul F (førstegangsverifikasjon), samt EU-samsvarserklæring utstedt av produsenten.

Sertifisert referansemateriale
Referansemateriale som har sertifikat som bekrefter at en eller flere av egenskapene er bestemt på en måte som gir sporbarhet og der verdien er angitt med usikkerhet.

SI-enheter
Måleenheter i SI-systemet. Deles i grunnenheter og avledede enheter:
– Avledet enhet
Enhet i SI-systemet som kan defineres som en funksjon av grunnenheter.
– Grunnenhet
Enhet i SI-systemet som er akseptert å være funksjonelt uavhengig av andre enheter, det vil si at enheten ikke kan defineres kun ved hjelp av andre grunnenheter. For detaljer, se her.

Sikring
Se plombering. Kalles også forsegling.

SI–systemet
Det internasjonalt aksepterte systemet for måleenheter. For detaljer se her.

Sporbarhet
Mulighet for å følge forløpet av en gjennomført aktivitet.

Standard
Dokument som angir vedtatte regler, retningslinjer eller kjennetegn for hvordan et produkt bør utarbeides og produseres, eller hvordan en tjeneste eller arbeidsprosess bør utføres. Standarden beskriver en slags «oppskrift» eller norm ved å fastsette for eksempel dimensjoner, materialer, kvaliteter, prøvingsmetoder, funksjons- og sikkerhetskrav, systemer, prosesser og terminologi. Eksempler på organer som jobber med standardisering er OIML og ISO.

Standardavvik
Et mål for spredningen av verdiene i et datasett. Standardavviket gir verdienes gjennomsnittlige avstand fra gjennomsnittet og er definert som kvadratroten av variansen.

Teknisk spesifikasjon
Dokument som angir tekniske krav som oppfylles av et produkt, prosess eller tjeneste, utarbeidet av produsenten.

Teknisk kontrollorgan (TKO)
Organ som utfører samsvarsvurderingsaktiviteter, og som er utpekt til å foreta samsvarsvurderinger i henhold til lov om tekniske kontrollorgan. Det tekniske kontrollorganet er et uavhengig organ utpekt av relevant myndighet for å sikre at produkter tilfredsstiller EØS-krav til helse, sikkerhet og ytre miljø. Dette inkluderer også måletekniske egenskaper. Vurdering utført av et teknisk kontrollorgan er et krav for å kunne påføre CE-merke og M-merke på mange typer produkter.

Justervesenet er utpekt som TKO for endel instrumenttyper som omfattes av måleinstrumentdirektivet og for direktivet for ikke-automatiske vekter. Kalles «notified body» på engelsk. Les mer her.

Tilsyn
Justervesenets aktiviteter for å påse at kravene i regelverket blir overholdt. Konkret består dette av å

  • foreta observasjoner, samle eller hente inn opplysninger eller foreta målinger og andre undersøkelser for å fastslå om regelverket følges,
  • registrere og dokumentere observasjonene,
  • sanksjonere og følge opp ved manglende etterlevelse
  • informasjon og veiledning og
  • andre tiltak egnet til å øke etterlevelse eller sikre etterlevelse

Tilsyn utføres både når måleredskapet er i bruk og ved salg (markedstilsyn).

TKO
Se teknisk kontrollorgan.

Typegodkjenning
Den delen av prosedyren for nasjonal samsvarsvurdering der en nasjonal myndighet utsteder et godkjenningsvedtak basert på undersøkelser av at instrumenttypen tilfredsstiller alle krav fastsatt i regelverket. Slike krav kan omfatte krav ved variasjon i temperatur, fuktighet, vibrasjoner (miljøvariasjoner), støyegenskaper mm.

Typegodkjenningen gjennomføres normalt på ett eksemplar av en produksjonsserie. Vanligvis kreves det i tillegg en førstegangsgodkjenning av hvert enkelt måleinstrument før det tas i bruk.

Typegodkjenningssertifikat
Sertifikat utstedt av Justervesenet eller en annen nasjonal myndighet, som bekrefter at måleinstrumentet tilfredsstiller kravene til typegodkjenning i den nasjonale samsvarsvurderingen. En database som viser typegodkjenninger utstedt av Justervesenet finner du her.

Før 1.1.2008 ble typegodkjenningssertifikat kalt justerbestemmelse.

Typeprøving
Den delen av prosedyren for EU-samsvarsvurdering der det tekniske kontrollorganet vurderer om måleinstrumentet tilfredsstiller kravene til modul b i forskrift om målenheter og måling. En oversikt som viser typeprøvinger utstedt av Justervesenet finner du her.

Usikkerhet
Se måleusikkerhet.

UTC – Universal Time Coordinated
Verdens vedtatte legale tid. For detaljer se her.

Verifikasjon
Påvisning av hvorvidt gitte krav er tilfredsstilt. Innen lovregulert måling betyr det måleteknisk kontroll i henhold til internasjonale krav.

VIM (Vocabulaire International de Mètrologie)
Internasjonal ordliste med definisjoner av metrologiske begreper.

WELMEC (Western European Legal Metrology Cooperation)
Europeisk samarbeidsorganisasjon for aktivitet innen lovregulert måling i europeiske land. For detaljer se her.

Økonomisk oppgjør
Når resultatet av en måling danner grunnlaget for beregning av den pengeverdien (prisen) som skal betales eller gjøres opp på annen måte, herunder beregning av verdier ved handelstransaksjoner og direkte salg til publikum, fastsettelse av innholdet i ferdigpakkede varer, avgift, toll, skatt, premie, bonus, akkord, bøter, vederlag, godtgjørelse, erstatning eller betaling av lignende art.

Kontaktperson: Thomas Framnes

Sist endret 19. juli 2021