Søk

close search
Justervesenet - logo
Din tid er etterforan Justervesenets tid (JV-UTC)

(Dette er ikke offisielle definisjoner slik som gitt i ISO-standarder.)

Akkreditering
En offisiell anerkjennelse av at en organisasjon arbeider i henhold til et dokumentert kvalitetssystem og har demonstrert kompetanse til å utføre bestemte oppgaver. For mer informasjon se www.akkreditert.no.

«Artifact”
Innen måleteknikk brukes denne betegnelsen på måleinstrumenter som har innebygde spenningsdelere, nulldetektorer og normaler. De er konstruert slik at de kan «trimme seg selv» i alle måleområder ved hjelp et styreprogram og med tilkopling av et fåtall ytre normaler, såkalte «artifact normaler».

«Artifact normal»
Normal med en referanseverdi, som knyttes til et ”artifact”-instrument under kalibrering av dette. Justervesenet tilbyr utleie av artifact-normaler.

Avvik
Brukt i kvalitetssikring og måleteknikk om resultat som ikke er i samsvar med korrekt verdi eller det som er riktig i henhold til kvalitetssystem, kontrakt, standard. Se også målefeil lenger ned.

BIPM: (Bureau International des Poids et Mesures)
Det internasjonale måletekniske instituttet i Paris, knyttet til Meterkonvensjonen.

CE-merke
Merke som produsent eller importør skal sette på produkter som bekreftelse på at de tilfredsstiller EØS-krav til helse, sikkerhet og ytre miljø. Kravene er beskrevet i EØS-direktiver og standarder. For mange typer produkter kreves vurdering utført av et teknisk kontrollorgan.

Dekningsfaktor
Faktor som innføres i beregning av måleusikkerhet for å få en større sannsynlighet for at korrekt verdi ligger innenfor måleresultatet med usikkerhet. Om måleresultatet har statistisk normalfordeling, og man benytter dekningsfaktor k=1 (standard usikkerhet) er det ca. 68 % sannsynlig at korrekt verdi er innenfor måleresultat +/- usikkerhet. Ved bruk av dekningsfaktor k=2, er sannsynligheten ca. 95 %.

Dekningsintervall
Området omkring måleresultatet som omfattes av måleusikkerheten: Måleresultat +/- måleusikkerhet. Betegnes også konfidensintervall.

Dekningssannsynlighet
Sannsynligheten for at korrekt verdi er innenfor dekningsintervallet. Betegnes også konfidensnivå.

Distriktskontor
Lokale avdelingskontor i Justervesenet. 

e-merking
Ordning innen EØS-området for merking av ferdigpakninger, som skal bekrefte at mengden vare i pakningen er i samsvar med det som er angitt utenpå. For detaljer se her.

EMRP – få inn EMPIR her
Forkortelse for European Metrology Research Programme, et planlagt europeisk forskningsprogram med støtte fra EU-kommisjonen, som skal vare i syv år med start i 2008.

EURAMET
Samarbeidsorganisasjon for nasjonale måletekniske laboratorier i Europa. For detaljer se her.

Feil
Se målefeil lenger ned.

Ferdigpakninger
Varer som pakkes og veies/måles på forhånd, før de settes ut i butikken, uten at kunden er til stede.

Forsegling
Se plombering lenger ned.

Førstegangsgodkjenning
Justervesenets bekreftelse på at et måleredskap tilfredsstiller nasjonale myndighetskrav til at det kan selges eller tas i bruk.

Førstegangsverifikasjon
Se verifikasjon lenger ned.

Innregulering
Endring av visningen på et instrument for å få det til å vise nærmere riktig verdi. Endringen kan gjøres mekanisk, elektrisk eller i et dataprogram.

Interkomparering
En sammenlikning av målinger som utføres ved forskjellige laboratorier. Betegnes også sammenliknende laboratorieprøving (SLP). Det skjer vanligvis ved at et instrument, en normal, et referansemateriale eller like deler av et prøvemateriale, sirkuleres til de deltakende laboratoriene, som må måle og rapportere egne resultater. Deretter får alle vite referanseverdiene slik at de ser avviket i egne resultater.

– Nøkkelinterkomparering
Interkomparering som er valgt ut av en fagkomité under Meterkonvensjonen, for å teste kompetansen til nasjonale laboratorier på de mest sentrale måleområdene og målemetodene innen et fagfelt. (Engelsk betegnelse: ”Key comparison”).

Justering
Tidligere brukt begrep. Erstattet av begrepene kontroll, godkjenning eller verifikasjon, se disse stikkordene.

k-faktor
Se Dekningsfaktor.

Kalibrering
Sammenlikning av et instrument mot en normal eller et annet instrument, som er mer nøyaktig, for å bestemme avviket fra korrekt verdi. Kalibrering omfatter ikke tiltak for å få instrumentet til å vise nærmere korrekt verdi, som betegnes innregulering, se der.

Kalibreringsintervall
Intervall mellom tidspunktene for kalibrering av et instrument.

”Key comparison”
Se Interkomparering.

Konfidensintervall
Se Dekningsintervall.

Kontroll eller måleteknisk kontroll
Undersøkelse av om et måleredskap gir måleverdier som er innenfor de tillatte grenser fastsatt i forskrift, og oppfyller øvrige myndighetskrav. Følgende typer kontroll utføres:
– Oppfølgingskontroll:
Gjennomføres før godkjenningsperioden utløper, når et instrument har vært utsatt for skade og etterfølgende reparasjon, når forsegling er brutt, eller ved andre uregelmessigheter.
– Ordinær kontroll:
Gjennomføres periodisk, for instrumenter som har tidsbegrenset godkjenning. Perioden er f. eks. ett år for bensinmålere og tre år for vekter i butikker, begge for forbrukerkjøp.

Legal metrologi
Se Lovregulert måling.

Lovregulert måling (legal metrologi)
Måling som omfattes av lovregulerte nøyaktighetskrav. I Norge betyr dette at målingen faller inn under Lov om målenheter måling og normaltid, se nedenfor.

Lov om målenheter, måling og normaltid
Loven, og forskrifter hjemlet i loven, stiller krav til måleredskaper når de selges og til måleredskaper, målinger og måleresultater, under bruk til beregning av økonomiske oppgjør. For ikke-automatiske vekter stilles det krav også ved enkelte andre måleformål enn økonomisk oppgjør. Det stilles krav til nøyaktighet, sikkerhet mot manipulering mm, så vel som til tilsyn med at kravene overholdes. Loven trådte i kraft 01.01.2008 og kan leses her. En rekke forskrifter fastsetter tekniske krav for den enkelte redskapstype. Loven erstatter tidligere Lov om mål og vekt fra 1946.

M-merke
Merke som skal settes på et instrument som bekreftelse på at instrumentet tilfredsstiller alle tekniske krav i det relevante måletekniske EØS-direktivet. (Dette er i tillegg til CE-merket, som bekrefter krav til helse, sikkerhet og ytre miljø er tilfredsstillet).

Meterkonvensjonen
Internasjonal traktat knyttet til SI-målesystemet og det internasjonale måletekniske instituttet BIPM. For detaljer se her.

Metrologi
Læren om måling (fra gresk ”metron” = mål, ”logos” = lære). På norsk: Måleteknikk eller måleteknisk vitenskap. Må ikke forveksles med meteorologi, som er læren om atmosfæren (”meteor” = som er i det høye).

Målefeil
Differansen mellom et måleresultat og sann verdi. (Ikke det samme som måleusikkerhet.)

Måleinstrumentdirektivet (MID)
EØS-direktiv 2004/22/EC, som beskriver krav til flere typer av måleutstyr, for at de skal kunne omsettes i EØS-området. Direktivet spesifiserer også hvordan det skal verifiseres at instrumentene tilfredsstiller kravene. Det er frivillig for et land i EØS-avtalen hvorvidt det ønsker å stille krav til en instrumenttype dekket i MID. Men dersom landet stiller krav, er landet forpliktet til å benytte de kravene som er spesifisert i MID.

Måleteknisk kontroll
Se Kontroll.

Måleteknisk sporbarhet
Se Sporbarhet.

Måleusikkerhet
Alle måleresultater er beheftet med en usikkerhet. Vi beskriver måleusikkerhet som det området omkring måleresultatet der vi forventer at sann verdi ligger. Vanligvis beskrives måleusikkerheten slik at det er ca 95 % sannsynlig at den sanne verdien ligger innenfor måleresultat ± måleusikkerheten. For detaljer se her. Se også dekningsfaktor.

Nasjonale referanselaboratorier
Norske laboratorier utpekt av Justervesenet etter å ha tilfredsstillet visse krav til kvalitetsstyring med mer. Flere detaljer her.

Normal, målenormal
Gjenstand, måleredskap, referansemateriale eller målesystem som brukes for å definere, realisere, oppbevare eller reprodusere en måleenhet eller en eller flere nøyaktige verdier av en målestørrelse.
– Hovednormal
Normal, som har den høyeste måletekniske kvalitet i en organisasjon, og som andre målinger refereres til. Betegnes også Referansenormal.
– Nasjonal normal
Normal som ved en nasjonal beslutning er anerkjent som referanse for normaler i et land, for den aktuelle målestørrelsen.
– Primær normal
Normal som er utpekt eller bredt anerkjent for å ha den høyeste måletekniske kvalitet og som har en verdi som aksepteres uten at den må refereres til andre normaler for samme måleenhet.
– Sekundær normal
Normal som har fått sin verdi ved sammenlikning med en primær normal.

OIML
Global samarbeidsorganisasjon innen lovregulert måleteknikk. For detaljer, se her.

Plombering
En mekanisk eller datateknisk forsegling som utføres slik at den må brytes og det etterlates spor, når redskapet åpnes slik at målefunksjonen kan endres. Elektronisk plombering gjøres f. eks. ved at tilgangen til enkelte programfunksjoner hindres. Plombering er ofte et krav ved samsvarsvurdering.

Realisering av SI-enhet
Gjennomføring av en måling (et eksperiment) som gir verdier knytter til naturkonstanten som definerer SI-enheten, eller bruk av den type utstyr som er spesifisert for enheten i SI-systemet.

Referanselaboratorier, nasjonale
Se Nasjonale referanselaboratorier.

Referansemateriale
Materiale eller stoff hvor en eller flere egenskaper er nøyaktig bestemt, slik at det kan brukes til å kalibrere måleutstyr, vurdere en målemetode eller gi verdier til andre materialer.

Sertifisert referansemateriale
Referansemateriale som har sertifikat som bekrefter at en eller flere av egenskapene er bestemt på en måte som gir sporbarhet og der verdien er angitt med usikkerhet.

Regulering, måleteknisk
Se Innregulering.

Repeterbarhet
Graden av samsvar mellom gjentatte målinger av samme størrelse utført under mest mulig like betingelser: samme metode, samme måleutstyr, samme operatør og innenfor et kort tidsperiode.

Reproduserbarhet
Graden av samsvar mellom gjentatte målinger av samme størrelse utført under forskjellige betingelser.

Sammenliknende laboratoriemåling (SLP)
Se Interkomparering.

Samsvarsvurdering
Vurdering av om oppnådde resultater er i samsvar med spesifiserte krav. (Kravene kan være gitt i en standard, spesifikasjon, kontrakt mm). For måleredskaper innebærer det vurdering av hvorvidt redskapets egenskaper tilfredsstiller krav i relevant forskrift. Nasjonal samsvarsvurdering innebærer typegodkjenning og førstegangsgodkjenning utført av Justervesenet som nasjonal myndighet. Samsvarsvurdering etter EØS-avtalen innebærer samsvarsvurdering foretatt av et teknisk kontrollorgan, som kan være Justervesenet eller et organ i annet EØS-land. Samsvarsvurderingen gjøres da i henhold til kravene i Måleinstrumentdirektivet eller Direktivet om ikke-automatiske vekter. Les mer om Samsvarsvurdering

SI-enheter
Måleenheter i SI-systemet. Delt i grunnenheter og avledede enheter.
– Avledet enhet
Enhet i SI-systemet som kan defineres som en funksjon av grunnenheter.
– Grunnenhet
Enhet i SI-systemet som er akseptert å være funksjonelt uavhengig av andre enheter, dvs. enheten kan ikke defineres kun ved hjelp av andre grunnenheter. For detaljer, se her.

Si –systemet
Det internasjonalt aksepterte systemet for måleenheter. For detaljer se her.

Sporbarhet
Generelt: Mulighet for å følge forløpet av en gjennomført aktivitet. Måleteknisk sporbarhet betyr at et måleresultat eller verdien til en normal skal kunne relateres til kjente referanser, vanligvis til nasjonale eller internasjonale normaler, gjennom en ubrutt kjede av sammenlikninger (kalibreringer) med angitte måleusikkerheter for alle trinn i kjeden.

Standard, målestandard
Se Normal.

Teknisk kontrollorgan (engelsk: Notified body)
Uavhengig organ, utpekt av relevant myndighet for å sikre at produkter tilfredsstiller EØS-krav til helse, sikkerhet og ytre miljø. Vurdering utført av et teknisk kontrollorgan er nødvendig for å CE-merke og M-merke mange typer produkter. Justervesenet er utpekt som TKO for de viktigste instrumenttypene under Måleinstrumentdirektivet og for direktivet for ikke-automatiske vekter. Se mer her.

Typegodkjenning
Nasjonalt godkjenningsvedtak som baseres på verifikasjon av at instrumenttypen tilfredsstiller alle krav fastsatt i forskrift. Det kan omfatte krav ved variasjon i temperatur, fuktighet, vibrasjoner etc (miljøvariasjoner), støyegenskaper mm. Typegodkjenningen gjennomføres normalt på ett eksemplar av en produksjonsserie. Vanligvis kreves det i tillegg en førstegangsgodkjenning av hvert enkelt instrument før det tas i bruk. En database som viser typegodkjenninger utstedt av Justervesenet finner du her.

Typeprøving
Utprøving av egenskapene til en instrumenttype, tilsvarende som ved typegodkjenning, men utført etter internasjonale krav (EØS-direktiver). Utføres av et teknisk kontrollorgan. En oversikt som viser typeprøvinger utstedt av Justervesenet finner du her.

Usikkerhet
Se Måleusikkerhet.

UTC
”Coordinated Universal Time”. Den vedtatte verdens legale tid. For detaljer se her.

Verifikasjon
Generelt: Påvisning av hvorvidt gitte krav er tilfredsstilt. Innen lovregulert måling betyr det måleteknisk kontroll i henhold til internasjonale krav.
– Førstegangsverifikasjon:
Bekreftelse fra et teknisk kontrollorgan (Justervesenet i Norge) på at produsenten av et måleredskap har gjort det som kreves for å tilfredsstille EØS-kravene i Måleinstrumentdirektivet (MID) eller direktivet for ikke-automatiske vekter (NAWI).

WELMEC
Europeisk samarbeidsorganisasjon for aktivitet innen lovregulert måling i europeiske land. For detaljer se her.

Kontaktperson: Thomas Framnes

Sist endret 27. oktober 2015
MENY