You searched for vannmåler - Justervesenet

Ord og begreper

Ina Marlen Andresen — Sun, 01 Mar 2026 05:58:59 +0000

Hva betyr egentlig måleusikkerhet? Og hva ligger bak ord som sporbarhet, metrologi og måleresultat?

I Justervesenet jobber vi hver dag for at målinger i Norge skal være pålitelige og kunne spores tilbake til internasjonale standarder. Her finner du våre forklaringer på mange av begrepene som brukes innen måleteknikk.
Dette er ikke offisielle definisjoner slik de er beskrevet i ISO‑standarder.

Akkreditering er en offisiell godkjenning som viser at en virksomhet har kompetanse til å gjøre bestemte oppgaver etter fastsatte krav. Kravene står i lover, forskrifter eller standarder.

Dette er en attestering fra et nasjonalt akkrediteringsorgan om at et samsvarsvurderingsorgan oppfyller kravene fastsatt i harmoniserte standarder til å utøve en bestemt samsvarsvurderingsvirksomhet. Justervesenet er akkreditert for å utføre samsvarsvurderinger som teknisk kontrollorgan for følgende måleinstrumenter (direktiver og moduler for samsvarsvurdering i parentes):

• Automatiske vekter (MID, moduler B, D, F, G)
• Gjennomstrømningsmålere for væsker (MID, moduler B, D, F, G)
• Elektrisitetsmålere (MID, moduler B, D, F)
• Flerdimensjonsmålere (MID, moduler B, D, F)
• Ikke-automatiske vekter (NAWID, moduler B, D, F, G)
• Vannmålere (MID, moduler B, D, F)
• Varmemålere (MID, moduler B, D, F)

Dette betyr at vår virksomhet er godkjent av et nasjonalt akkrediteringsorgan til å samsvarsvurdere og sertifisere disse måleinstrumentene.

Brukt i kvalitetssikring og måleteknikk om resultat som ikke er i samsvar med korrekt verdi eller det som er riktig i henhold til kvalitetssystem, kontrakt, regelverk eller standard. Avvik i målinger er differansen mellom målt verdi og måling gjort med referanseutstyr (korrekt verdi). Se også målefeil lenger ned.

Det internasjonale måletekniske instituttet, som er etablert av Meterkonvensjonen, der medlemslandene samarbeider om spørsmål knyttet til måleteknikk og normaler, spesielt utvikling av SI-systemet. BIPM holder til i Sevres utenfor Paris.

En fysisk eller juridisk person som eier eller disponerer måleinstrumentet og som ellers er ansvarlig for at målingen blir foretatt. Det er bruker som er ansvarlig for at kravene under bruk overholdes. Nærmere presisering av hvem som er bruker gjøres i instrumentspesifikke forskrifter.

Merke som produsenten setter på måleredskapet som en bekreftelse på at det oppfyller alle gjeldende krav i det harmoniserte regelverket. CE-merket på måleinstrumenter bekrefter at måleinstrumentet er i samsvar med de gjeldende kravene i EU-regelverket, og at det er utført en vurdering av et teknisk kontrollorgan (TKO), se lenger ned. CE-merket kan også påføres av produsentens autoriserte representant. Kravene for å påføre CE-merket er beskrevet i EØS-direktiver og -forordninger.

Måleredskaper som er samsvarsvurdert i henhold til MID eller NAWID må ha CE-merke for å omsettes, dersom måleredskapet er underlagt krav under bruk.

Dekningsfaktor er en faktor som benyttes til å multiplisere en standard usikkerhet for å definere et intervall med en bestemt dekningssannsynlighet. Om måleresultatet har statistisk normalfordeling, og man benytter dekningsfaktor k=1 (standard usikkerhet)er det ca. 68 % sannsynlig at korrekt verdi er innenfor måleresultat +/- usikkerhet. Ved bruk av dekningsfaktor k=2, er sannsynligheten ca. 95 %. Kalles også k-faktor.

NAWID er EU-direktiv 2014/31/EU om harmonisering av medlemsstatenes lovgivning om tilgjengeliggjøring på markedet av ikke-automatiske vekter. Direktivet er implementert i Norge og stiller krav til ikke-automatiske vekter ved salg for at de skal kunne omsettes i EU/EØS, og under bruk. NAWID spesifiserer også hvordan det skal verifiseres at de ikke-automatiske vektene tilfredsstiller kravene (samsvarsvurdering).

Det er frivillig for et land i EU/EØS hvorvidt det ønsker å stille krav til ikke-automatiske vekter. Dersom landet stiller krav, er landet forpliktet til å benytte de kravene som er spesifisert i NAWID.

Et e-merke er merking som kan påføres ferdigpakninger for å bekrefte at produsenten (forpakker) har et system som sikrer at mengden vare i ferdigpakningen er i samsvar med det som er angitt utenpå. Kravene til systemet er angitt i e-merke-direktivet, som er tatt inn i forskrift om krav til nettoinnhold med videre i ferdigpakninger. En e-merket ferdigpakning skal kunne omsettes fritt i EU/EØS. Det er frivillig å påføre e-merket.

Et europeisk forskningsprogram for måleteknikk, delvis finansiert av 28 deltakende europeiske land og EU. Programmet forvaltes av EURAMET. Her koordineres forskningsprosjekter innen grunnleggende og anvendt måleteknikk.

Samarbeidsorganisasjon for nasjonale måletekniske laboratorier i Europa. Er etablert som en ideell stiftelse under tysk lovgivning. Se mer på deres offisielle side.

The post Ord og begreper appeared first on Justervesenet.

Hva ser Justervesenet etter ved tilsyn med vannmålere?

truls@ahlin.no — Wed, 21 May 2025 07:46:37 +0000

Justervesenet fører tilsyn med at kommunenes internkontrollsystem for vannmålere møter de måletekniske kravene i forskriften.

The post Hva ser Justervesenet etter ved tilsyn med vannmålere? appeared first on Justervesenet.

Hvilke måleinstrumenter er underlagt tilsyn?

truls@ahlin.no — Wed, 21 May 2025 07:41:23 +0000

Alle måleinstrumenter som brukes til økonomisk oppgjør i handel og industri – for eksempel vekter, drivstoffmålere og vannmålere – er underlagt tilsyn.

The post Hvilke måleinstrumenter er underlagt tilsyn? appeared first on Justervesenet.

Vannmålere

linda@ahlin.no — Wed, 14 May 2025 13:14:08 +0000

Det stilles krav til vannmålere under bruk, og ikke bare ved salg. Justervesenet fører tilsyn med at brukerne, som oftest vil det være kommunene, har et internkontrollsystem for å ivareta dette. Justervesenet har laget en video som beskriver dette nærmere:

Internkontroll

Kravene til vannmålere tar utgangspunkt i at brukeren skal ha en internkontroll med sine målere. Denne internkontrollen skal blant annet sikre at målerne er egnet, montert korrekt og er innenfor forskriftens krav til maksimal tillatt målefeil. Sentralt i internkontrollen er en måleteknisk egenkontroll av vannmålere som benyttes til økonomisk oppgjør.

Når forholdene tillater det, anbefaler Justervesenet at denne egenkontrollen gjennomføres som en stikkprøvebasert kontroll. Denne metoden går ut på at alle brukerens målere deles inn i grupper med målere av samme type, installasjonsperiode og som har tilnærmet like driftsforhold. Deretter gjøres det et tilfeldig utplukk av et gitt antall målere fra hver av gruppene, som deretter kontrolleres. Resultatet av kontrollen av hvert utplukk regnes da som representativt for den respektive gruppen med målere.

Justervesenet anbefaler at en gruppe målere gjennomgår en stikkprøvekontroll senest 8 år etter at den første måleren i gruppen ble installert. Antallet målere som bør kontrolleres avhenger av det totale antallet i gruppen og målerens størrelse. Stikkprøvebasert kontroll er ressurssparende, siden kun en andel av målerne kontrolleres etter 8 år og resultatet av denne kontrollen antas å gjelde for alle målerne i en gruppe.

The post Vannmålere appeared first on Justervesenet.

Vannmåler

linda@ahlin.no — Mon, 12 May 2025 13:49:56 +0000

Vi kalibrerer vannmålere med strømningsrate opp til 10 m³/t (Q_n eller Q₃ = 10) i egen kaldtvannsrigg. Vi kan kalibrere opp til Q_n eller Q₃ = 16 m³/t med begrensing.

Her har vi to muligheter for deg som ønsker å kalibrere en måler:

En standard test av vannmåler beregnet på vanlige vannmålere benyttet i hus. Ved denne testen kjører vi tre flowrater etter størrelsen på måleren.
En skreddersydd test etter eget ønske – her står du fritt til å velge de ratene du ønsker.

Ofte får vi spørsmål om å teste målere det er mistanke om feil ved. Målere som det er mistanke om feil ved, må komme til oss «våte», det vil si med vann i målekammeret. Erfaringsmessig vet vi at hvis målere tørker vil de endre egenskaper fra slik de var under bruk ute.

Kalibreringer utført av Justervesenet er akkreditert i henhold til ISO 17025 kravene, og kalibreringsbevisene er merket med CIMP-MRA-logo som dokumenterer internasjonal anerkjennelse. Justervesenet er eneste institusjon i Norge som kalibrerer på det høyeste nivået innen væske.

Justervesenet utfører ikke reparasjoner eller vedlikehold på vannmålere.

The post Vannmåler appeared first on Justervesenet.

Væske

linda@ahlin.no — Mon, 05 May 2025 07:33:07 +0000

Vannmålere

En vannmåler er som navnet sier, en måler for å måle mengden vann som går igjennom den. Det er flere ulike metoder – måleprinsipper – som ligger bak hvordan vannmåleren måler mengden vann.

Ulike typer vannmålere

Det finnes flere typer av vannmålere med ulike måleprinsipper. Det gjør at de på ulikt vis påvirkes av forhold rundt seg, som for eksempel montering og vannkvalitet. Her presenterer vi noen av de vanligste vannmålerne.

Vingehjulsmåler

Inne i måleren er det et skovlhjul som går rundt når vannet strømmer igjennom den. Hastigheten hjulet går rundt med blir gjort om til antall m3 på displayet.

Vingehjulsmålere har et filter rundt selve skovlhjulet. Hvis dette filteret blir tettet til av humus og annet grums vil dette føre til at hele filteret blir som ei dyse. Vannet blir «sprøytet» inn mot hjulet og det snurrer fortere rundt som påvirker vannmåleren til å vise for mye. For en forbruker vil da vannregningen bli høyere enn det den skulle ha vært.

Ringstempelmåler

I denne måleren er det den større ring som går rundt. Denne «stenger» av en mengde vann per runde. Antall runder blir så gjort om til antall m3 på displayet.

Hos ringstempelmålere kan man oppleve at ringen inne i måleren setter seg fast. Vannet vil gå igjennom, men måleren vil stå stille. Etter hvert som måleren blir gammel kan slitasje også endre på egenskapene til måleren slik at det ikke lenger viser rett. Måleren kan da vise for lite, eller for mye.

Ultralydsmåler

Bildet viser eksempler på ulike typer ultralydsmålere. Inne i målerne sendes det ut en puls som sendes på skrå gjennom vannet; én med og én mot strømmen. Forskjellen i tiden pulsen bruker med strømmen og mot strømmen blir omregnet til antall m3 på displayet. Denne forklaringen er sterkt forenklet. Egentlig er det flere pulser (stråler) som går i forskjellige mønstre inni måleren for å fange opp variasjoner i vannstrømmen.

Hvis man mister signalet fra en eller flere sensorer vil måleren kunne få et feil inntrykk av mengden vann som strømmer igjennom måleren og måleren vil vise feil. Da kan måleren vise enten for lite, eller for mye.

Elektromagnetisk måler

Rundt målerøret sitter det magneter som lager et magnetfelt. Når vannet strømmer igjennom skapes en spenning som blir fanget opp av sensorer på målerøret. Spenningen blir så gjort om til antall m3 på display.

Hvis det legger seg et ledende belegg inni måleren som forstyrrer spenningssensorene, vil dette påvirke måleren. Typisk ser man at elektromagnetiske målere er utsatt for magnetittbelegg. Dette «kortslutter» måleren og den vil vise for lite. Dermed kan vannregningen bli for lav.

Displayet på vannmålere kan enten være digitalt eller mekanisk. Vannmålere kan også fjernavleses.

Om montering av vannmålere

Alle typer målere er avhengig av å bli montert riktig. Blir en måler montert feil vil dette kunne påvirke måleresultatet. Vannmålere kan være laget for enten å være montert vertikalt eller horisontalt – eller det finnes typer hvor retning ikke spiller rolle. For noen målere må vannet ha en bestemt retning gjennom, og da vil denne være anvist med en pil. Noen målere kan være følsomme for rørbend og innsnevringer på røret før eller etter måleren. Informasjon om dette finnes (eller bør finnes) i manualen til måleren.

Lekkasjer og høye vannregninger

For de fleste er utgifter knyttet til vannforbruk en fast sum i de kommunale avgiftene. Men for de som har vannmåler installert hjemme vil regningen på vannforbruket bestemmes av måleren. Justervesenet får ofte spørsmål fra brukere av vannmålere om høye vannregninger. Noen ganger skyldes det feil på måleren, men det kan også ha andre årsaker.

Hvis du opplever høy vannregning vil det alltid lønne seg å sjekke at man ikke har en lekkasje på eiendommen. Vannkraner som står og drypper, særlig vannkraner ute, kan være utsatt. Cisterna i toalettet er også en klassiker. En liten lekkasje her kan gi store summer i løpet av et år, og den kan være vanskelig å oppdage.

Lekkasjer er relativt lett å undersøke. Be alle som bor i husstanden om ikke å bruke vann for et bestemt tidsrom. Les av måleren før og etter dette tidsrommet. Den skal da ikke ha endret seg. Har den endret seg, er det en sjanse for en lekkasje. Prøv å lokalisere den, eller kontakt en rørlegger.

Vannmåleren i seg selv kan også begynne å måle feil. Hva det skyldes og hvordan det vil påvirke måleren, avhenger av måleprinsipper til ulike målere.

The post Væske appeared first on Justervesenet.