Søk

close search
Justervesenet - logo
Din tid er etterforan Justervesenets klokke (JV-UTC)

Hva kan skje når klokkene blir lurt trill rundt?

Å lure klokker går vel ikke an, tenker du kanskje. Men Justervesenet er med på en test på nettopp dette. GPS- eller andre GNSS-mottakere kan lures til å ta imot falske signaler, og dermed kan man også endre tidssignaler og lure klokkene våre. Dette kan få konsekvenser.

Langs en strekning ved Bleik på Andøya er det nå satt opp flere antenner i forbindelse med jammetesten.

Jammetest i nord

To menn med gule vester går langs veien.

Thomas Rødningen og Harald Hauglin jobber med nøyaktig og sikker tid ved Justervesenet. De deltar på jammetesten som gjennomføres denne uken på Andøya. Foto: Ina Andresen/Justervesenet

I underkant av hundre aktører fra inn- og utland deltar i det som trolig er verdens største åpne, sivile jammetest i felt. Formålet er økt kompetanse innen sikkerhet, utvikling av mer robuste systemer og bedre kjennskap til konsekvenser av jamming.

Tidslaboratoriet ved Justervesenet bidrar i tester av jamming og narring av GNSS på Andøya. Jamming er et uttrykk for å bevisst forstyrre eller blokkere GNSS-signaler, altså posisjonssignaler. Å sende ut falske signaler for å lure mottakeren er det som kalles spoofing, eller på godt norsk, narring.

Thomas Rødningen og Harald Hauglin fra tidslaboratoriet har lenge jobbet med problemstillinger rundt nøyaktig og sikker tid, og nå deltar de på denne åpne feltøvelsen arrangert av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM), Statens vegvesen og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). De tester eget utstyrs motstandsevne for forstyrrelser, og skal generere falske GNSS-signaler.

Navigasjonssystemers viktighet

Jamming og spoofing av GNSS er uønsket og utfordrer sikkerheten vår. Disse utfordringene gjør mennesker sårbare, da vi blir stadig mer avhengig av tjenester som blir brukt i mange deler av samfunnet. GNSS-tjenestene blir brukt i blant annet mobiler, biler, smartklokker og navigasjon for redningshelikopter, altså flere viktige og kritiske samfunnsfunksjoner som er avhengig av å vite nøyaktig tid og sted.

I jammetesten vil både kjøretøy, luftfartøy og andre GNSS-mottakere bli utsatt for jamming i et område rundt Bleik, like utenfor Andenes på Andøya. Nicolai Gerrard, senioringeniør i NKOM, ønsker at aktørene skal få mulighet til å teste utstyr i praksis med reelle påvirkninger. Han håper at aktørene gjør noen oppdagelser som er nyttig for andre og eventuelt oppdager feil før de skjer i kritiske situasjoner, men har også et håp om at aktørenes utstyr generelt er motstandsdyktig.

Mann med mikrofon snakker foran publikum.

Nicolai Gerrard, senioringeniør i NKOM, er kontaktperson for prosjektet. Han har forhåpninger til testen. Foto: Ina Andresen/Justervesenet

Dette er en viktig arena for samarbeid, og bevisstgjøring av sårbarhet og farer som også myndighetene må ta stilling til. Samarbeidspartnerne vil bruke denne testen til å opparbeide erfaringer å bygge videre på i GNSS-sammenheng.

Spoofing av tidssignaler

NKOM har både forventninger og forhåpninger til Justervesenets oppdrag her på Andøya, fordi Thomas Rødningen og Harald Hauglin har en ambisiøs plan. De jobber med utvikling av metoder for å teste GNSS-enheters motstandsevne mot ulike former for forstyrrelser. Dette arbeidet blir videreutviklet med en avansert GNSS-signalgenerator innkjøpt med støtte fra Norsk Romsenter.

GNSS-signalgeneratoren brukes nå på Andøya til generering og utsending av falske GNSS-signaler, som kan gjøre at mottakere rapporterer feil tid, posisjon eller hastighet, med både grunnleggende og avanserte forstyrrelser. Dette er nyttig testing for å bygge kompetanse videre om spoofing, som kan ramme kritiske funksjoner i samfunnet.

Påvirkning av signaler kan ramme nødetater

Små jammere på rekke på et bord.

Disse små jammerne er ulovlige og derfor konfiskert av politi og toll. De blir nå tatt i bruk i en test av utstyr til ulike aktører som tar i bruk posisjonssignaler. Foto: Ina Andresen/Justervesenet

Som oftest er utfordringen at enkeltindivider bruker jammere for å ta bort signaler fra egne kjøretøy til personlig vinning, ifølge Tomas Levin fra Statens vegvesen. Hvis det skjer en ulykke, og en person jammer signaler i et område rundt seg, vil det kunne påvirke for eksempel redningshelikopteret som er avhengig av presise posisjonssignaler. Det finnes også større utfordringer man kan forberede seg på, som i krigssituasjoner eller terrorhandlinger.

GNSS er mye brukt for å få tak i presis tid, blant annet til kringkasting, i mobilnett, i søk- og redningstjenester og til tidsstempling av finanstransaksjoner. Det er viktig at nettverk sender og mottar data på lik tid, men forstyrrelser vil gjøre at tiden ikke er synkronisert og ødelegger for kommunikasjon. Dette vil påvirke flere GNSS-mottakere i stor grad, og det vil kunne få konsekvenser.

Høye krav til sikkerhet

Dersom noen prøver å strategisk jamme tidssignaler over en lenger periode, kan et angrep på tid påvirke alt som er tilknyttet GNSS-signaler fordi man er avhengig av at tidssignalene er synkrone. Telenor, som også er en av aktørene i testen, tester motstandsevnen til utstyret som forsyner tidssignaler til Telenor sitt 5G-nettverk. Det stilles svært høye tekniske krav til 5G-nettet, men de benytter en sentralløsning som er meget robust og kan operere uten GNSS-signaler i opptil 14 dager uten å påvirke nøyaktighet.

Målet for Justervesenet og de andre aktørene er å teste eget utstyr, og å være i forkant og videreutvikle kunnskap for å beskytte mot slike støyangrep. Slik kan vi unngå at noen lurer klokkene våre trill rundt.

 

Illustrasjonsbildet på forsiden: Gerd Altmann/Pixabay

Sist endret 30. september 2022
Arkiv