Søk

close search
Justervesenet - logo
Din tid er etterforan Justervesenets tid (JV-UTC)

Sommertiden slutter søndag 26. oktober

Natt til søndag 26. oktober klokka 0300 (UTC+2) slutter sommertiden. Det betyr at klokka skal stilles én time tilbake til 0200 (UTC+1) og at det er mørkere kvelder i vente.

Hva er sommertid?
Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. I Norge er normaltiden én time foran UTC (dette skrives ofte som UTC+1), mens sommertiden i Norge ligger to timer foran UTC. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig. Hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. En lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norge har hatt sommertid hvert år siden 1980. For land i EU/EØS-sonen starter sommertiden kl. 0200 (UTC+1) siste søndag i mars og slutter kl. 0300 (UTC+2) siste søndag i oktober.

Stille klokka fram eller tilbake?
Mange husker ikke om klokka skal stilles fram eller tilbake ved overgangen sommertid/normaltid. En huskeregel er denne: På høsten lengter du tilbake til sommerferien og stiller klokka tilbake. Om våren ser man fram til sommerferien, og stiller derfor klokka en time fram.

De aller fleste nøyer seg med å stille klokka i løpet av søndagen, men vil du holde klokka nøyaktig oppdatert stilles klokka tilbake én time, fra klokka 0300 til klokka 0200 natt til søndag 26. oktober.

Verdens offisielle tid UTC er basert på 400 atomklokker i mange land
UTC står for ’Universal Time Coordinated’ – eller koordinert universaltid på norsk – og har vært verdens offisielle skala for sivil tidsangivelse siden 1972, da den erstattet GMT. UTC er en tidsskala som er basert på atomklokker, i motsetning til GMT som var basert på gjennomsnittlig soltid ved Greenwich-meridianen. UTC har som utgangspunkt at ett sekund er definert i forhold til bestemte energinivåer i cesiumatomet.

1 sekund er lik varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som tilsvarer hyperfinovergangen i Cs-133.

I en atomklokke er klokketakten direkte knyttet til energinivåer i atomer. Vanlige typer atomklokker er cesium-, hydrogen- og rubidiumklokker. De beste cesiumklokkene vil ikke gå mer enn ett sekund feil i løpet av 100 millioner år. UTC beregnes på grunnlag av løpende målinger av ca. 400 atomklokker i 70 nasjonale tidslaboratorier. Atomklokkene måles mot hverandre hver dag – uten å være på samme sted – ved hjelp av atomklokker i GPS-satellittene. Justervesenets tidslaboratorium bidrar til UTC med fire atomklokker og ’realiserer’ norsk tid med et avvik mot UTC på mindre enn ett mikrosekund (milliondels sekund).

Historiske forløpere til sommertid
Historisk finnes det eksempler på andre måter for å endre klokketiden i takt med årstidene. I Italia på 1700-tallet tok italiensk tid (IT) utgangspunkt i at det nye døgnet startet en halv time etter solnedgang – uansett årstid. En slik ordning ville være utenkelig i dag av en rekke praktiske grunner. Men datidens klokker var ustabile og måtte stilles så ofte uansett at det ikke medførte ekstraarbeid å sørge for at midnatt var en halv time etter solnedgang. Italiensk tid (IT) ble gradvis tatt ut av bruk i løpet av 1800-tallet, men har fremdeles praktisk relevans for klimaforskere som ønsker å sammenligne historiske klimamålinger med moderne data.

Få tiden fra Justervesenets atomklokker på ntp.justervesenet.no
Datasystemer som støtter NTP – network time protocol (www.ntp.org) – kan synkroniseres mot Justervesenets atomklokker via NTP-tjeneren påntp.justervesenet.no. Over et stabilt nettverk vil synkroniseringen mot UTC være innenfor ett millisekund.

Kontaktperson i Justervesenet: Sjefingeniør Harald Hauglin

Sist endret 15. januar 2015
Nyhetsarkiv
MENY