Søk

close search
Justervesenet - logo
Din tid er etterforan Justervesenets tid (JV-UTC)

Gjør klar for lysere kvelder

Natt til søndag 27. mars klokken 0200 starter sommertiden. Det betyr at klokken skal stilles én time fram og at det er lysere kvelder i vente.

Hva er sommertid?
Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles 60 minutter (en time) fram i forhold til normaltid. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig. Hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norge har hatt sommertid hvert år siden 1980. For land i EU/EØS-sonen starter sommertiden kl. 0200 siste søndag i mars og slutter kl. 0300 siste søndag i oktober. Andre land, som for eksempel USA og Canada, har andre start- og stoppdatoer for sommertid. Dette gjelder ikke minst den sørlige halvkule hvor en del land har sommertid i perioden oktober til februar/mars.

Norges normaltid og koordinert universaltid (UTC)
I lov om målenheter, måling og normaltid er det bestemt at normaltiden i Norge er én time foran koordinert universaltid (UTC), som er verdens ’offisielle tid’. UTC er ikke basert på én bestemt klokke, men regnes ut som et gjennomsnitt av tiden fra ca. 350 atomklokker i 50 land.

Justervesenets nasjonale laboratorium har flere atomur og deltar i det internasjonale systemet for å bestemme verdens tid. Laboratoriet leverer sin tidsverdi regelmessig hvert femte døgn til ”hovedtidssentralen” – det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris, og mottar månedlige rapporter med ørsmå korreksjoner som må foretas for å holde Justervesenets klokker i takt med UTC.

Stille klokken fram eller tilbake?
Mange husker ikke om klokken skal stilles fram eller tilbake ved overgangen normaltid/sommertid. En huskeregel er denne: Ta utgangspunkt i at du ser fram til sommerferien, og at du dermed stiller klokken fram. På høsten lengter du tilbake til sommerferien og stiller dermed klokken tilbake.

De aller fleste nøyer seg med å stille klokken i løpet av søndagen, men vil du holde klokken nøyaktig oppdatert stilles tiden fram en time, fra klokken 0200 på søndagsnatten til klokken 0300.

Påvirker jordskjelvet i Japan verdenstiden UTC?
I forbindelse med jordskjelvet i Japan 11. mars ble det beregnet at endringer i jordens massefordeling førte til at jorden roterte litt raskere, slik at jorddøgnet ble 1.8 mikrosekunder kortere. En slik endring vil i prinsippet påvirke verdens offisielle tid UTC, siden UTC med ujevne mellomrom, historisk sett ca hvert tredje år, forskyves med et skuddsekund, nettopp for å kompensere for at jorddøgnet ikke er nøyaktig 24 timer. I praksis er en endring på 1.8 mikrosekunder forsvinnende liten i forhold til andre naturlige endringer i jorddøgnets lengde. Disse skyldes i hovedsak friksjon mellom hav og havbunn som følge av tidevannskrefter. I tidsrommet rundt 11. mars ble jorddøgnet uansett ca 100 mikrosekunder kortere for hver dag, noe som langt overgår den beregnede endringen som følge av jordskjelvet i Japan. En stabil tidsskala uavhengig av jorddøgnets krumspring er en forutsetning for det moderne samfunnets bruk av presis tid og frekvens til formål som høyhastighets datakommunikasjon, satellittnavigasjon og vitenskapelig forskning. Det er stabiliteten til atomklokker (og derigjennom UTC) som gjør det mulig å følge med på jordrotasjonens nykker i detalj.

Referanser:

http://no.wikipedia.org/wiki/Sommertid

Lov om målenheter, måling og normaltid, § 6: http://www.lovdata.no/all/hl-20070126-004.html#6

Forskrift om sommertid: http://www.lovdata.no/for/sf/nh/xh-20071214-1420.html

Om skuddsekunder og jordens rotasjon: http://no.wikipedia.org/wiki/Skuddsekund oghttp://en.wikipedia.org/wiki/Leap_second

Figur som viser avvik mellom jorddøgnet og SI-døgnet:http://en.wikipedia.org/wiki/File:Deviation_of_day_length_from_SI_day_.svg

Lenke til International Earth Rotation and Reference Systems Service:http://www.iers.org/

Kontaktperson: Harald Hauglin

Sist endret 14. januar 2015
Nyhetsarkiv
MENY