Søk

close search
Justervesenet - logo
Din tid er etterforan Justervesenets tid (JV-UTC)

Kontroll med mål og vekt har vært viktig langt tilbake i historien. I Norge ble det beskrevet allerede i Frostating Bjarkøyrett som gjaldt i Nidaros på 1100- og 1200-tallet. Landsdekkende lov om mål og vekt var beskrevet i et eget kapittel om vekter og målekar i Magnus Lagabøtes landslov av 1276. Der står det at man i handel skulle bruke kontrollerte måle- og veieredskaper. Den som jukset med målet, skulle straffes. En del av loven kan du se her.

Da Norge var i union med Danmark, ble mye av grunnlaget for en mer moderne form for kontroll av måleutstyr lagt. Systemet er beskrevet i forordninger som vitenskapsmannen Ole Rømer utarbeidet og som ble gjort gjeldende for Danmark-Norge i 1684 og 1689.

Norge fikk sin egen lov om mål og vekt i 1824, utarbeidet av professor Christopher Hansteen. 6. juli 1832 kom ”Reglement for Justeervæsenet”, knyttet til loven. Her ble det beskrevet en norsk infrastruktur for måleteknisk kontroll. Den besto av en overordnet ”Opsynskomission” og et justerkontor i Christiania. Dette framstilte og solgte måleredskaper og lodd samt utførte kalibrering av normaler. Dessuten var det lokale utsalg av måleredskaper i flere byer. Politiet hadde ansvar for å håndheve loven. Justervesenet betrakter 1832 som tidspunktet for vår etablering.

I lov av 1875 ble de internasjonale, metriske måleenhetene introdusert. Loven oppgir blant annet omregningsfaktorer for tallrike gamle måleenhetene (skjepper, fot, alen, pund…) til de nye enhetene, som gjorde livet enklere for både forbrukere og profesjonelle. Utdrag av loven, gamle enheter og omregningsfaktorer kan du se her (pdf 574 KB). Norge signerte Meterkonvensjonen i 1875. Justervesenets hovedkvarter flyttet fra Oslo sentrum til nytt bygg på Kjeller i 1997, spesialkonstruert for de krevende målingene som utføres i Nasjonalt laboratorium.

I tiden siden 1875 har Justervesenet hatt åtte justerdirektører: Arndtsen, Falk, Isaachsen, Koch, Birkeland, Kildal, Stokstad og nåværende direktør Geir Samuelsen. Enkelte av dem har hatt stor samfunnsmessig innflytelse. Professor O. J. Broch var direktør for BIPM (1879-1889) og hadde stor innflytelse på Meterkonvensjonen. Du kan lese mer om dem her.

Kontaktperson: Thomas Framnes

Sist endret 4. april 2017
MENY