Søk

close search
Justervesenet - logo
Din tid er etterforan Justervesenets tid (JV-UTC)

Den 20. mai 1875 ble det inngått en traktat: Meterkonvensjonen. Målet var at alle land skulle forholde seg til samme måleenheter.

Meterkonvensjonen la grunnlaget for det metriske SI-systemet (Système International d’Unités) som følger deg trofast til daglig. For du forholder deg til mål, vekt og målinger hver eneste dag. Du kan stole på at kaffen og biffen du kjøper har korrekt vekt. Du kan stole på at du får riktig mengde bensin på tanken. Du kan til og med stole på politiets fartsmåler som viser hvor fort du faktisk har kjørt. Bak de dagligdagse bruksområdene finner vi ingeniørene og forskerne som sikrer at målinger er så nøyaktige som mulig. De søker stadig nye og enda bedre måter å måle på, og utøver fagfeltet metrologi.


Kilogrammet er den eneste SI-enheten som ikke er knyttet mot en naturkonstant.
Kilogrammet – den eneste SI-enheten som ikke er basert på en naturkonstant.

Justervesenet passer på Norges målinger
I Norge er det Justervesenet som passer på at meteren holder seg like lang og kiloen like tung. Pluss mange andre ting. I tillegg til å sørge for at Norge holder seg innenfor de måletekniske kravene, foregår det forskning og utvikling innenfor enhetene i SI-systemet.

De syv grunnleggende SI-enhetene som systemet omfatter er:
– Meter, enhet for lengde
– Kilogram for masse
– Sekund for tid
– Ampere for elektrisk strøm
– Kelvin for temperatur
– Mol for stoffmengde
– Candela for lysstyrke

Sporbarhet
I dag er det bare kilogrammet som ikke baserer seg på en naturkonstant. Her er det massen til loddet i Paris som gjelder. Justervesenets offisielle kilogram er kalibrert (dvs. sammenlignet) mot denne. Videre er Justervesenets lodd kalibrert mot Norges sjefskilo, og det er disse som andre lodd igjen sammenlignes mot. På denne måten dannes en sporbarhetskjede som fører til hvelvet i Paris. Helt til den dagen vitenskapen kommer opp med en annen måte å måle masse på. Da vil kilogrammene rundt om på sikt bli museumsgjenstander, på lik linje med f eks meterstaven. Dette forskes det på, for dersom man finner en slik målemetode vil man slippe å basere seg på loddet i Paris, som sannsynligvis endrer seg ørlite over tid.


Fra den internasjonale kilogramprototypen og ned til kundens lodd, dannes det et sporbarhetshierarki.
Sporbarhetskart for masse.

Er det så nøye da?
All handel hvor vekt er ingrediens, er basert på kilogrammet i Paris. Når du handler potetgull, ekte gull, russisk kaviar eller juleribbe, ligger kilogrammet som et insisterende kremt i bunnen. Derfor er forvaltningen av dette viktige loddet ikke uten betydning. Noen fingeravtrykk, riper eller støv på denne, vil endre definisjonen av et kilogram. Og vips – så har verdens oljefat, gullbarrer og det meste annet med prisgitt vekt mistet verdier for beløp som vil få verdens finans- og næringsledere til å skjelve i buksene. Kanskje ikke så rart at det jobbes for å finne en mer nøyaktig og konstant måte å definere masse på?

Torgunn Sjølie
Både små og store lodd har kilogrammet i Paris som parameter for hvor mye de får lov til å veie. Her viser overingeniør Torgunn Sjølie en liten skøyer på 5 gram.

Tusen milliarder!
I Norge måles verdier for over tusen milliarder hvert år, noe som høres ut som et fantasibeløp. Da er det viktig at man ikke jukser med, eller har et uvilkårlig forhold til måleinstrumenter. Justervesenet påser at måleinstrumenter som brukes i kjøp og salg oppfyller kravene for tilstrekkelig nøyaktighet.

Fra armlengde til lysets hastighet
Man kan trygt si at målemetoder har blitt mer sofistikerte med årene. Fra antikkens alen (lengden fra albuen til ytterst på den lengste fingertuppen), til dagens meter, hvis definisjon er strekningen lys forplanter seg i vakuum i løpet av nøyaktig 1/299 792 458 sekund. I dag måles lengde med laser, og den gode gamle meterstaven er henvist til et monter og gjør nytte som museumsgjenstand.


Justervesenet kontakts.inddI dag måles lengde med laser og en meter er pr. definisjon strekningen lys forplanter seg i vakuum i løpet av nøyaktig 1/299 792 458 sekund.

Sist endret 21. april 2016
MENY